Montering av en avfukter i krypkjelleren kan løse fuktproblemet og forhindre råteskader på huset.

Krypkjellere til besvær

86 prosent av landets 350 000 krypkjellere er ikke i orden. – Krypkjellere definerer vi som en risikokonstruksjon, og det er der vi oftest finner feil, sier fagsjef Stein Norstein i Anticimex.

En forklaring er at det er en del av huset mange glemmer fordi det er vanskelig å komme til. I tillegg er det vanskelig å se skadene, sier Stein Norstein.

 

Krever rask utbedring

26 prosent av krypkjellerne er så hardt angrepet av muggsopp og råte at de bør utbedres raskt. Ytterligere 60 prosent har feil eller slitasje som bør utbedres på lengre sikt. Det viser en oversikt fra Anticimex. Selskapet utfører flere tusen boliginspeksjoner hvert år.

Skadedyret stripet borebille er ofte med på lasset. Billene lager små hull i treverket.

 

Obs ved ettersolering

En krypkjeller er et veldig lavt kjellerrom, gjerne med atkomst gjennom en luke. Gulvet er som regel terrenget selv, som jordmasser eller synlig fjell. Krypkjellerproblemer er vanligst i hus bygget på 1970-tallet og gamle hus som er etterisolert. Å etterisolere gulv og sette inn ventiler, kan være en risikosport.

– Det er viktig å vite hva som skjer med duggpunkt og temperaturer hvis en konstruksjon skal endres. En krypkjeller er alltid kald. Om sommeren kommer varm luft inn gjennom ventilene og møter kalde overflater. Det skaper gode vekstvilkår for mugg og sopp, sier Norstein.

En konstant tett nese eller hyppig hodepine hos folk som er sensitive for mugg kan skyldes en krypkjeller i dårlig forfatning. Luft fra en krypkjeller med muggvekst stiger fra den fuktskadde kjelleren og opp til boligen, der den skaper dårlig inneklima.

 

annonse

 

Ikke vedlager

En fuktig krypkjeller kan ha flere årsaker og løsninger. Hvis fuktproblemene skyldes fordampning av fukt fra grunnen, hindres det ved å legge ut plast over grunnen. Dersom fukten skyldes vann som trenger inn fra terrenget rundt, er ny dreneringen kanskje nødvendig.

Krypkjelleren kan også få for mye luft inn, noe som kan løses ved at ventilasjonen reduseres. Dermed unngår man at varm uteluft fukter ned krypkjelleren i sommerhalvåret.

– Dessuten skal ikke krypkjelleren brukes til lagring av trematerialer, ved eller annet organisk materiale. Hold krypkjelleren tom og ryddig, så får mugg og råte mindre materialer å boltre seg i, sier Norstein.

 

Løsning finnes

Noen ganger kan det være både dyrt og vanskelig å løse fuktproblemet med bygningstekniske tiltak.

Da kan avfukter være en god løsning, et firkantet apparat som frakter fukt ut gjennom en slange i veggen og sender tørr luft tilbake til krypkjelleren.

– I Sverige er dette en vanlig metode, mens vi i Norge ikke har oppdaget den ordentlig ennå. Det er viktig da å bruke rotasjonsavfukter og ikke kondensavfukter, som ikke virker når temperaturen blir lavere enn 15-18 grader, sier Norstein.

Når den relative fuktigheten er kommet ned på 55-60 prosent, slår apparatet seg av.

– Avfukteren vil også stoppe angrep av borebiller, fordi krypkjelleren blir tørr nok til at de ikke trives, sier Norstein.

Likte du denne artikkelen? Abonner på fagtidsskriftet Byggmesteren og få bladet fullspekket med lesestoff rett i posten.

Trykk her for priser og bestilling!

Kommentarer (11)

Krypkjellere til besvær

  1. Sigbjørn Solheim

    Har dere eksempler på roterende avfuktere som kan brukes? Siden de foreløpig ikke er så vanlig i Norge.

  2. Hei Sigbjørn, vi har ikke omtalt noen avfuktere på lenge men du kan jo se her https://www.f-tech.no/adsorpsjon-rotoravfuktere/f-dry-rotor-avfukter eller spørre i proffavdelingen hos din lokale byggvarebutikk

  3. Kjell Gran

    Jeg har overtatt ett hus med krypkjeller fra rundt 1960. Det er sandbunn i hele krypkjelleren der grunnvann normalt ligger under under toppen av sandoverflata, men av og til også litt over, slik at det alltid er fuktig. Dette har ført til store råteskader og borebilleangrep i sviller/bjelkeender som ligger an på disse, med betydelig sigeskader som resultat. Jeg har startet utbedringsarbeidene og utskifting av nedre del av ytterveggene, og er litt usikker på hva som best kan gjøres for å stoppe problemet i fortsettelsen. Jeg har mulighet til å etterisolere noe, og hadde da tenkt å legge en difusjonsåpen duk a la Siga vindtetting utenpå isolasjonen. Likedan legge plast på sandoverflaten og støpe et lag oppå den, eventuelt fylle lecakuler før plast og støping. Er det betenkeligheter med denne fremgangsmåten, eller har dere eventuelt et bedre og rimeligere forslag.?

  4. Hei Kjell, vi anbefaler deg søke råd hos en lokal byggmester eller annen faglært håndverker. Det høres ut som du har en ok plan for tiltakene dine, men før du handler inn dyre matrialer – hør med en fagmann.

  5. Kjell Gran

    Takk for svar? Jeg er byggmester av yrke, og tenkte at bjelkelaget i krypkjelleren vil kunne fungere som en yttervegg med diffusjonsåpen, pustende vindtetting mot krypkjeller, samtidig som duken ville begrense inndriv av fuktig luft, slik det jo fungerer i en standard veggkonstruksjon mot skiftende vær og vind. Jeg har imidlertid ikke funnet noe om denne måten å gjøre det på, derfor min henvendelse. Og slik jeg forstår ditt svar så ser ikke dere noen umiddelbar svakhet med denne modellen dere heller?
    Ha en fin dag!
    H

  6. Hei Kjell. Fagkonsulent i Byggmesterforbundet Nils Jørgen Brodin har følgende kommentar til innlegget:
    Her høres det ut til å være flere forhold å ta tak i og problemer både med drenering og ventilering. Jeg henviser til det som står av utbedringsforslag i dette byggdetaljbladet (Byggforskserien nr 721.211 «Fuktskader i kryprom» som du finner her: https://www.byggforsk.no/dokument/1546/fuktskader_i_kryperom_aarsaker_og_utbedringsmetoder ). Den beste løsningen vil nok være å bygge om løsningen til gulv på grunnen (se pkt 38 i bladet) men om det er den mest økonomiske løsningen vil være avhengig av hvor mye han har tenkt å gjøre innvendig.

  7. Kjell Gran

    Takk skal dere ha👍
    Skal sjekke nærmere i den litteratur dere henviser til. Nevner mht. Beste løsning, oppfylling av ringmur og støpt plate på grunn: Bortsett fra skader på bjelkeender så er både bjelkelag og stubbloft OK. Det er likedan ca 1,1 m høyde mellom grunn og underkant bjelkelag, så en slik løsning ville bli veldig kostbar i dette tilfellet.
    Mvh Kjell Gran

  8. Thomas

    Hei.
    Har en gammel jordkjeller midt under kjøkkenet, med stein mur og jord/sand bunn. Ca 3×5 meter og 220+ under taket (som er styrofoam med betongdekke og gulvvarme over)
    Ønsket er å lage en bod av dette, er det mulig.
    Lufting blir evnt gjennom dør slik jeg ser det.

  9. Hei Thomas, vi anbefaler som regel å søke råd hos en lokal byggmester eller annen faglært håndverker. Det høres ut som du har en ok plan for tiltakene dine, men før du handler inn dyre matrialer – hør med en fagmann.

  10. Anja

    Hei vi ønsker å kjøpe et hus fra 1955 som har stein krypkjeller .De har lagt en bod der nede,det er ingen fuktlukt..og de har lagt tre traper og bruker den som oppbevaring.hva synes dere….de har to boder i kjelleren og…og det finnes litt saltutslag på en bod uanset at de har gjørg drenering for 5 år siden.hva synes dere

  11. Per Bjørn Lotherington

    Hei Anja!
    Anbefaler deg å kontakte kilden for denne artikkelen, Anticimex,
    https://www.anticimex.com/nb-NO/
    hvis du er redd for fuktproblemer i kjelleren.

Kommenter

Del denne artikkelen