Våtrommet er ofte kilde til kostbare vannskader, og ombygging av slike krever sin fagmann. Departementet vil imidlertid at hvem som helst skal få utføre arbeider her, etter en helomvending av innføringen av søknadsplikt i fjor. .

Med klokkertro på huseierne

Kommunal- og regionaldepartementet har stor tro på at boligeierne selv er interessert i å ha bad som ikke lekker, og derfor vil velge kompetente folk til å utføre bygningsarbeider på badet. Men har huseiere kunnskap til å velge riktig håndverker?

Når det foreslås at eieren selv skal avgjøre om han vil bruke tid og ressurser på å søke om å få utføre våtromsarbeid, vil nok de fleste velge å spare både tid og penger på dette, og la vær å søke. Huseieren vil selvfølgelig ha best mulig resultat, men til lavest mulig pris, og det siste veier som oftest tyngst.

 

Valg krever viten

Det departementet ikke nevner noe om i sin kommentar til kritikken som er kommet fram fra flere bransjeforeningen, blant andre Byggmesterforbundet, er hvorvidt huseieren er i stand til å velge de håndverkerne som har riktig kompetanse til å utføre våtromsarbeider. Selv om huseierne i økende grad etterspør faglig kvalitet og dokumentert kompetanse, så gjelder ikke det alle. Og når departementet registrerer at byggebransjens opplæringstiltak har gjort både rørleggere og byggmestre mer kompetente til å utføre våtromsarbeider, så gjelder heller ikke dette alle som er aktive innen disse fagene.

 

Fritt fram

Når departementet viser til komplisert saksbehandling som en viktig årsak til å gjøre en helomvending og gjøre det fritt fram for alle å utføre våtromsarbeider, så har byråkratene glemt hvorfor det ble innført søknadsplikt, nettopp for å beskytte sakesløse huseiere som ikke har forutsetninger for å kunne vurdere fagkunnskapen til håndverkere de engasjerer. Saksbehandlingsrutinene er det det offentlige selv som har ansvaret for.

Målet med søknadsplikten var også å få ned omfanget av fuktskader, som ofte kan føres tilbake til våtrommet i et hus, men det er vanskelig å se hvordan det skal oppnås når man etter departementets siste forslag kan la hvem som helst utføre våtromsarbeider.

Hvordan det kan gå når man overlater byggearbeider til ukyndige hadde Finnmark Dagblad et grotesk eksempel på senest i går. Avisa forteller om en huskjøper som har overtatt et hus som står i fare for å falle sammen fordi tidligere eier og en ukyndig snekker har gjort omfattende ombyggingsarbeider på huset, med en slett faglig kvalitet.

 

Ansvarlig komité

Fordi departementet ikke har klart å etablere et blankettsystem som enkelt kunne håndtert søknader om våtromsarbeider, er det i stedet blitt, som departementet skriver i sin pressemelding, et omfattende skjema, omstendelig kommunal saksbehandling og høye gebyrer.

– Departementet har tydeligvis skjøvet alt ansvar fra seg og overlatt dette helt og fullt til en blankettkomité som ikke har evnet, eller villet, levere blanketter som sikret lik og effektiv behandling, sier daglig leder Frank Ivar Andersen i en kommentar.

Andersen er svært kritisk til Boligprodusentene, hvis medlemmer kun bygger nytt og ikke rehabiliterer bad, men likevel synes at fjerningen av søknadsplikten for våtromsarbeider er greit.

 

 

Les departementets kommentar her.

 

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *