En offensiv byggenæring

I TUs nettutgave den siste uken, har byggenæringens tilnærming til kravet om når passivhusnivå skal innfases som forskriftskrav, fått bred omtale. Kommentarene vitner også om et sterkt engasjement i en viktig sak. Det er vi oppriktig glade for.

Joachim Seehusen kritiserer også Byggenæringens Landsforening for å være for passive i forhold til kompetansen som trengs for å bygge passivhus. Bortsett fra et fint ordspill, er det lite i den påstanden som er noe verd hvis målet er å bygge flere hus på passivhusnivå.

Byggenæringen står foran mange utfordringer i tiden fremover, det gir store og positive utviklingsmuligheter hvis vi møter dem på en riktig måte. Energieffektivisering, universell utforming og klimatilpassing er områder som krever utvikling, forskning og økt kompetanse i alle deler av næringen. Det er viktig at vi forsikrer oss om at det beste ikke blir det godes  fiende.

De økonomiske konsekvensene øker mye ved å forskriftsfeste psssivhus med dagens kjente og tilgjegelige materialer og løsninger, og gjør terskelen enda høyere for vanlige folk til å skaffe seg bolig. Ingen i BNL er i mot passivhus, men vi advarer også mot kostnadene med å forskriftsfeste slike krav før vi har ny teknologi, nye materialer og/eller løsninger tilgjengelige som kvalitetsmessig er til å stole på.

Den seriøse delen av norsk byggenæring preges av høy kompetanse og nytenkning. Det gjør den nettopp fordi det har vært satset mye og kontinuerlig på kompetanseheving. Det tror vi i BNL er nøkkelen til suksess.

Kompetanse i næringen er ikke noe man bare kan vedta seg til. Tilstrekkelig tid til innføring av alle kravene gjør også at vi kan avdekke svakheter og fremtidige feil før det blir for sent. Samtidig er det viktig å ha to tanker i hode på en gang. Alt til sin tid, betyr ikke aldri, men i riktig tempo.

Byggenæringen har et mål om å få ned antall feil og mangler. Hastverk i innføring av nye byggemetoder vil kunne bidra til at det blir enda flere feil; ikke færre. Alle kan lære å bygge hus på passivhusnivå, men alle kan ikke klare det like raskt. BNLs dissens i Arnstadsutvalgets rapport går kun på tidspunktet for når alle bygg skal oppføres som passivhus. Flertallet i utvalget vil at dette kravet skal innføres i løpet av snaue fire år. Det er anslått at ca 100 000 av de ansatte i utførende del av næringen må gjennom en eller annen form for kompetanseheving for at vi skal kunne bygge hus på passivhusnivå, med god kvalitet.  Det må vi ta på alvor. I dag er det kanskje 5 000 i året som går på i ulike relevante kurs. Dette må på plass, før vi stiller passivhuskravet til alle nye bygg. Derfor jobber også BNL aktivt med å få på plass et system for systematisk etter- og videreutdanning, fordi det er en forutsetning for gjennomføringen av kompetanseløftet i hele næringen.

Næringen er helt avhengig av at noen går i front og skaffer seg ny kompetanse og erfaringer. Derfor er det flott at Skanska og mange av våre andre medlemsbedrifter allerede bygger passivhus og varsler at de er klare til å bygge alt som passivhus. Ingenting er bedre.

Samtidig er det viktig å huske på at ikke hele bransjen er som Skanska. Som de fleste vet, domineres ikke byggenæringen av store konserner, men av små og mellomstore bedrifter. En gjennomsnittlig byggmesterbedrift har 8-10 ansatte. Høye krav skal vi i næringen strekke oss etter, men det er viktig at kravene stilles slik at de er mulige å nå for flere enn bare de store.

BNL er en åpen og demokratisk organisasjon som taler medlemmenes felles interesser. Forskjellen på aktørene i næringen er stor. Det er viktig å få med alle, både store og små. At ikke alle 4000 bedrifter til en hver tid er enige, burde ikke komme som en overraskelse. Artikkelen i TU speiler også dette på en god måte. Balansegangen mellom de ulike interessene er vanskelig, men den beste måten å foreta de store politiske løftene på, er å stå samlet om de viktigste sakene. Og det viktigste for BNL er at vi får til en innfasing av passivhusnivå så raskt som mulig, men på en slik måte at en samlet næring leverer som forventet og forutsatt.

Heving av kompetanse er viktig, men den kan ikke bare skje fra toppen og ned. Ingen kan lese læreboka før den er skrevet. Elevene kan ikke lære det før lærekreftene kan det. Lærlingene kan ikke få realkompetansen før bedriften har kompetansen osv. BNL står i front for en mer seriøs næring, og kompetanseheving er et viktig tiltak for å oppnå dette.

En viktig del av seriøsitetsarbeidet er å ikke ukritisk omfavne alle de gode intensjonene uten å tenke konsekvens. I dag gjelder dette på mange områder når det gjelder reguleringer og innskjerpinger overfor næringen. Vi må evne å se helheten og totaliteten i det som ideelt sett helst skulle ha skjedd i morgen.

Vi må være offensive og samtidig realistiske. Vi trenger bedrifter som går foran og viser vei, og ikke minst det offentlige som krevende kunde.  Det gir læring og erfaring.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *