Kommentar: Hvor mye mer må Byggmestere måtte tåle ?

Hvor mye mer må Byggmestere måtte tåle. av nye, regler, skjemaer, vanskelige ord og uttrykk og byråkrati?

Etter å ha vært i boligbransjen i over 20 år, og prøvd å forenkle hverdagen til byggmestere rundt i landet, slår det meg at de kanskje har en enda tøffere hverdag enn vi som sitter inne på kontor.

Byggmestere er flotte mennesker som en gang valgte å bli håndverkere fordi de syntes at det var morsommere å «bygge hytte i skogen» enn å sitte inne å skrive «norsk stil». Andre gikk videre på gymnaset fordi de syntes det var morsommere å skrive «norsk stil» enn å «bygge hytte i skogen».
I dag er det blitt sånn at byggmesteren må både «bygge hytte i skogen» og skrive «norsk stil», mens vi andre fortsatt kun kan skrive «norsk stil».

Byggmesteren stilles med andre ord i dag overfor et dobbelt sett av krav, være flinke håndverkere, men også være flinke i alle mulige formelle ferdigheter i forhold til teoretiske kunnskaper, skriftlighet, datakunnskaper, beregningsmåter, systematikk, foretakssystem etc.

Det ser ut til at galoppen fortsetter og akselerer i et større tempo enn noen gang.
Bare i løpet av siste året har Byggmestere måtte lære seg nye ord og uttrykk som energitiltaksmodellen, rammekravsmodellen, lekkasjetall, epn faktor, systemrevisjon og substitusjonsplikt. De siste ordene skulle de antagelig ha lært for mange år siden, men det ble kanskje litt for vanskelig for en som likte best å «bygge hytte i skogen».

Kanskje hadde det vært noe lettere hvis de som likte å skrive «norsk stil» hadde lært seg noen av faguttrykkene til «hyttebyggerne» og brukte dem i kommunikasjon med dem.
Vanskelige ord og uttrykk fremmedgjør ofte det viktige budskapet og kan bli et hinder for aktiv læring. Istedenfor avviksbehandling og systemrevisjon kunne man kanskje brukt andre og mindre fremmedgjørende ord. Det må vi gjøre når vi skal videreformidle og lære opp våre medlemsbedrifter.

Uavhengig kontroll
Det varsles nå i nye høringer nye endringer gjennom nye varianter av de privatrettslige kontraktene, samt implementering av uavhengig kontroll.

Nå skal altså i tillegg «stilskriverne» ut og kontrollere «hyttebyggerne». Dette fører etter min mening helt feil av sted og vil medføre store økte kostnader for bransjen. Det ligger i sakens natur at en rapport fra en uavhengig konsulent/firma vil inneholde mange «røde streker», hvis de ikke har gjort jobben sin.
Utviklingen med stadig nye pålegg de siste årene har eksplodert og jeg må si at jeg mang en gang synes synd på Byggmesteren, som en gang ble byggmester fordi han likte å bygge «hytte i skogen».

Mange byggmestere bruker nå mer enn halvparten av tiden sin kun til «papirarbeid» eller rettere sagt dataarbeide med nye systemer og verktøy for å dokumentere og tilfredsstille krav i forskrifter og lover.

Det er et paradoks at feil og mangler rapportert i bransjen ikke synes å gå ned til tross for strengere krav til foretakssystemer, mer papirer, systemer og ting som skal dokumenteres|.
Det varsles nå nye metoder og tenking rundt tilsyn i byggesakene. Nok en gang skal det fokuseres på papirer og datasystemer. Det er etter min mening vel og bra, men skal man få bukt med byggefeil, tror jeg det er vel så viktig å involvere byggmesteren eller håndverkeren ute.
Det har slått meg mang en gang at selv med stadig nye påbud, lover, forskrifter og systemer, så føler håndverkeren der ute lite til dette. Han fortsetter å snekre på samme måte som han alltid har gjort. Hvorfor involverer vi ikke håndverkerne mer i arbeidet med kvalitetssikring av boligene?

Opplæring på byggeplassene
Etter min mening burde noen av pengene som bevilges til opplæring i den teoretiske del av bransjen heller vært brukt til opplæring av den praktiske del av bransjen, nemlig håndverkerne ute på byggeplassen.

Vi står nå overfor kanskje det viktigste som har skjedd på mange år. Vi skal begynne å måle kvaliteten på vår bygging ved såkalte luftlekkasjemålinger.

Endelig involverer vi håndverkeren der ute. I Mesterhuskjeden har vi nå målt luftlekkasjer i mange hus det siste året og erfaringene er gode. Særlig fordi vi tar med håndverkerne i opplæring, utprøving, testing, og ikke minst la dem få føle og kjenne selv hvor det «blåser» og derav hvor det må gjøres et bedre håndverk og dermed bedre energilekkasjer og som også gir mer fuktsikre bygg.

En byggmester sa en dag forleden til meg «Endelig har dere skjønt at skal vi få ned antall byggfeil, er det først og fremst oss ute på bygget det kommer an på».
Dette er det mye sant i.

I Mesterhuskjeden jobber vi kontinuerlig med opplæring av medlemsbedriftene. Det går nesten ikke en uke uten at vi har kurs i et eller annet tema. Likevel går vi rundt med dårlig samvittighet for at vi burde satt enda flere temaer på dagsordenen.
Vi føler at våre medlemmer stilles overfor så mange nye krav til enhver tid at vi kunne holdt nye kurs i nye tema hver uke hele året. Det er greit for oss, men byggmesteren skal i tillegg bygge boliger.

En felles dugnad
Man kan lure på om det er noen byggmesterbedrifter i dette landet som klarer å tilfredsstille alle krav som gjelder. Det tviler jeg på selv hvor godt foretakssystem man enn måtte ha.

Etter min mening bør det settes i gang en felles dugnad i bransjen som kun har som formål å redusere byråkrati, skjemaer, forskrifter og unødvendige krav som stilles. Jeg utfordrer derfor Boligprodusentenes forening og Byggmesterforbundet og de politiske myndigheter i fellesskap om å etablere et prosjekt, med den klare målsetting å gjøre hverdagen lettere for mindre Byggmesterbedrifter.

Resultatet av prosjektet bør legges fram for byggmestrene i løpet av 2 år. Det er de som må avgjøre om prosjektet har vært vellykket.

Arve Solheim,
Kjedeleder Mesterhus

Artikkelen er hentet fra Byggmesteren nr 1-2/08.

Enig eller uenig?
Send dine kommentarer her!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.