Kommentar: Arbeide etter tegning og beskrivelse

Viser til Arvid Søgaards kommentar «De samme praktiske målene». Søgaard er en meget sentral person i spørsmålet om Kunnskapsløftets betydning for tømrerfaget – og hans oppfatninger må tillegges stor betydning.

Han er leder for både Byggmesterforbundet i Oslo og Opplæringskontoret for tømrerfaget i Oslo. Han er medlem av den offentlig nedsatte Læreplangruppa i Byggteknikk, og har etter hva jeg forstår også vært engasjert av Undervisningsdirektoratet med konkret utarbeiding av læreplanene.

Strid rundt reform-94
Søgaards standpunkter er i dag grunnleggende de samme som de han framførte allerede i stridighetene rundt Reform-94. Den gang fikk ikke Søgaards oppfatninger prege læreplanene for tømrerfaget. Nå ser det imidlertid ut til at han har fått fullt gjennomslag for dem i Kunnskapsløftet.

Er Søgaard uenig i alt?
I sitt innlegg i Byggmesteren på nett den 18.9.07, tar han i praksis avstand fra alle mine synspunkter om utdanningen av bygghåndverkere og konsekvensene av Kunnskapsløftet. Mener han for eksempel at det er i orden at den fagrettede delen av læretida siden 1988 er redusert med ca. 25 % (1 år) og at den fagrettede delen av undervisninga minst er halvert?
I innlegget bruker han et litt ugreit debattknep når han sier at min ”framstilling blir litt for enkel” uten å fortelle leserne eller undertegnede hvorfor. Dette kan vi kanskje komme tilbake til (?).

Samme kompetansemål?
Søgaard forsvarer Kunnskapsløftet ved å påstå at kompetansemålene er de samme som de var i Reform-94. Det er en svært så tvilsom påstand. Sammenligner man opplæringsmålene for de tre siste årene av opplæringa, mangler det faktisk mye i Kunnskapsløftet – en enkel oversiktstabell vil kunne vise dette tydelig.
For det andre er målene i Kunnskapsløftet generelle og uforpliktende, mens man i R-94 spesifiserte innholdet i kompetansen gjennom de såkalte hovedmålene.
For det tredje er det i Kunnskapsløftet langt mindre tid til rådighet for fagrettet opplæring enn i R-94. Samlet sett legger dette til rette for en nivåsenkning til tross for at «partene i arbeidslivet» har slått fast at sluttkompetansen skal stå ved lag. Dette er ugreit.

Tømrer under instruksjon
Hvorfor kan ikke Søgård være åpen på at Kunnskapsløftet faktisk betyr en nivåsenkning for hvert enkelt fag; i stedet for å gi inntrykk av det motsatte? Han mener jo selv at dette er riktig når han skriver: «Ingeniørtømrermesterarkitekten fra tidligere læreplaner er (i Kunnskapsløftet) erstattet med at en tømrer skal kunne arbeide etter tegning og beskrivelse.»

Kunnskapsløftet med sterk støtte fra Søgaard gir oss en tømrer som skal «kunne arbeide etter tegning og beskrivelse». Dette gjentas da også i alle kompetansemålene i forslag til læreplan i bedrift. I tillegg har såkalte preaksepterte løsninger en framtredende plass i planen. Resultatet blir da en tømrer som bare kan utføre arbeidet sitt under tett oppfølging og instruksjon fra baser, formenn, mester, ingeniør og arkitekt. I store entreprenørfirma er det sikkert behov for tømrere med en slik industriell kompetanseprofil – men håndverkskompetanse er det ikke.

Tømrersvenn
Det Søgaard vil bort fra, kaller han litt spydig «ingeniørtømrermesterarkitekten fra tidligere læreplaner». Det han snakker om, er tømreren med håndverkerkompetanse slik opplegget var blant annet i R-94. Her er målet en håndverker som skal kunne arbeide og gjøre selvstendige faglige funderte valg og vurderinger. Det vil si en håndverkersvenn som i samarbeid med mester, ingeniør, arkitekt, kunde og andre fagutøvere har noe å bidra med ut fra egen kompetanse.

Sentral uenighet
Søgaards innlegg har derfor på en utmerket måte satt fingeren på den sentrale uenigheten som lenge har eksistert rundt fagopplæringen i tømrerfaget: Skal vi ha en utdanning av tømrere med industribasert kompetanse; eller skal vi holde på og utvikle en moderne håndverksbasert tømrerutdanning?

Både fag- og svennebrev
I og med at Kunnskapsløftet består som et faktum, må svaret nødvendigvis bli et både og. La yrkesbetegnelsen etter Kunnskapsløftet være fagbrev og innfør en håndverksmessig etterutdanning for å kunne ta svennebrev i tømrerfaget.
Jeg mener det vil være oppsiktsvekkende om Norges Byggmesterforbund går mot et slikt krav om at håndverkerutdanninga av tømrere skal opprettholdes. At dette skal gå ut over rekrutteringen til faget slik Søgaard mener, kan jeg ikke forstå. Det motsatte vil etter min mening bli resultatet.

Anders Frøstrup er tømrermester og lærebokforfatter

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.