Den milde vinteren i deler av landet og de store nedbørmengdene over Sørlandet i februar kom som bestilt for presentasjonen av FNs klimapanels nye rapporter. Godt hjulpet av de uvante værforholdene, ser det ut til at budskapet synker inn hos mange om at store ting er i ferd med å skje med klimaet vårt.
De politiske partiene vil også markere seg fra sine gode miljøsider, og ferskest med forslag om drastiske tiltak, er Kristelig Folkeparti. I avisene framstår partiet med en ny vilje til å ta kraftige tak. Partiet går også løs på det som må antas å være minst populært, bilparken vår. Det foreslår å legge forbud mot produksjon av biler som går på bensin eller diesel.
Hvordan det går med forslagene deres, er ikke godt å si i dag. Men partiet viser vilje til å handle, og det trengs for et klima på sykeseng.
Problemene vi har medvirket til for jordas klima, virker overveldende. En kan få mareritt av mindre enn utsiktene vi forespeiles om stigende temperaturer, stigende havnivå, flere ekstreme tørkeperioder og hetebølger i sør, og mer regn og mildere temperaturer i nord.
Selv om problemene er så store at en kan føle avmakt, er det ting å gjøre, – og selv små grep kan monne! Her gjelder det som i andre sammenhenger, alle kan gjøre litt, ingen kan gjøre alt.
Transport er en av de store synderne i forhold til klimagassutslipp. Her er det mest og hente, og kanskje er det til og med lettest å få til noe på dette området.
Det aller mest effektive, er selvsagt å begrense bilbruken – og flyreisene. Det er nok punktet der skoen trykker hardest, og som er vanskeligst å gjøre noe med i et samfunn der vi lar oss frakte med bil i over 52.000 millioner personkilometer i året, og der flytrafikken virkelig har tatt av de siste åra.
Litt mer realistisk er det å gjøre noe med hvilket drivstoff vi bruker i bilene, og her kan eierne av dieseldrevne firmabiler gi sitt viktige bidrag. Med enkle grep, og etter en sjekk om bilmodellen kan bruke biodiesel, kan den enkelte redusere sine utslipp betraktelig. På det meste kan utslippene begrenses til en seksdel, om vi sammenligner utslipp fra vanlig diesel med biodiesel av brukt frityrolje (!).
I arbeidslivet som i fritida må vi også se på forbruksmønsteret vårt, og satse på det holdbare framfor det billige for i det minste å redusere utslipp som følger av unødvendig produksjon. På byggeplassene vil det blant annet si at vi må passe bedre på for å redusere svinn som kan skyldes feilaktig lagring med etterfølgende fuktskadete produkter, eller svinn av andre årsaker.
Begynner vi så snart det er mulig å leve opp til de nye tekniske forskriftene, kan også mange utslippstonn spares. Hensikten med forskriftene er som kjent lavere energibehov og dermed reduserte klimautslipp.
Tar vi et tak nå, alle sammen og på eget, frivillig initiativ, kan mye oppnås raskere enn om vi lener oss tilbake og venter på myndighetenes pålegg om det samme.
Per Bjørn Lotherington
Ansvarlig redaktør i Byggmesteren
Artikkelen er gjengitt som leder i Byggmesteren nr 4-07 som du kan