– Både sopp på loftet og ising på taket er imidlertid resultatet av feil ved prosjekteringen eller utførelsen, feil som det ikke er gjort i en håndvending å rette opp igjen, bekrefter sivilingeniør Johan Gåsbak ved Sintef Byggforsk.
Riktig første gang er mye bedre, og vi viser deg hvordan.
Tett dampsperre
– God tetting mot luftlekkasjer innenfra opp i taket er en forutsetning, understreker Gåsbak. – Med takstoler og kaldt, luftet loft med for eksempel W-takstoler, med isolasjon mellom undergurtene og plastfolie på undersiden, er det lett å oppnå tilfredsstillende tetting.
Når det er boligrom i loftsetasjen, er sperretak å foretrekke framfor A-takstoler, med tanke på tetting. Løsninger for sperreopplegg på vegger og limtrebjelker er godt innarbeidet.
A-takstoler krever ekstra innsats, både med plastfolie og vindsperre. Det bør monteres plastfolie på undersiden av sideloftet og i hele loftsrommet. På utsiden av isolasjonen bør det være sammenhengende vindsperre.
Varmeisolasjonen monteres i etasjeskilleren, knevegg og hanebjelkelag. Alternativt kan man montere varmeisolasjon i etasjeskilleren og mellom overgurtene. Se byggdetaljer 525.107.
– Må det føres fram plastrør for elektriske kabler i yttertaket, bør dette fores ned, slik at det ikke blir nødvendig å ta hull i dampsperren noe sted.
Johan Gåsbak er lite begeistret for de senere års populære downlights, eller rettere sagt følgene av plasseringen.
– De blir ofte montert slik at det blir hull i dampsperren, og disse hullene er ikke lette å få skikkelig tette, og dermed får vi en luftlekkasje ut i isolasjonen. At disse plasseres i taket der lufttrykket er størst, gjør ikke problemet noe mindre, påpeker han.
Kondens
Følgene av utettheter i ei dampsperre kan bli alvorlige. Hvis varm, fuktig luft trenger ut i isolasjonen og møter kald luft, oppstår det kondens. Denne fuktigheten kan avsette seg både i isolasjonen og på undersiden av undertaket, på vindsperra. Fuktighet som blir inne i konstruksjonen kan gi grunnlag for muggdannelse eller soppvekst. Visse typer soppvekst kan på sikt svekke konstruksjonen.
– Selv om vindsperren er dampåpen, er det grenser for hvor mye damp den kan slippe ut og ved hvilke temperaturer den gjør det, forklarer Gåsbak. – Det er umulig å se hvor dampåpent et undertaksmateriale er. Derfor må man lese dokumentasjonen for produktet for å finne det ut. I NBI Teknisk Godkjenning, som ligger tilgjengelig for alle på Byggforsks nettsider, står det oppgitt egenskaper, bruksområder og betingelser for de enkelte produktene.
Ved uluftede loft er eneste vei ut for eventuell kondensfukt, gjennom det diffusjonsåpne undertaket. Er loftet luftet med spalteåpninger i raft vil fukt kunne ledes ut med naturlig drevet ventilasjonen. På steder med lite vind kan det være nødvendig også med en luftåpning langs mønet eller i gavlveggene.
Ising
En annen følge av utett dampsperre vil være tilførsel av varm luft til takflaten. Med snø på taket, vil denne kunne smelte når temperaturen inne på loftet blir høy nok. Selv med flere kuldegrader ute, vil snølaget på taket virke som isolasjon, og temperaturen inne på loftet vil kunne komme over null grader hvis det ikke er tilstrekkelig lufting. Da smelter snøen nærmest takflaten, renner ned på takets utstikk og fryser til is. Isen vil over tid kunne bygge seg opp og etter hvert bli en belastning på konstruksjonen. I takvinkler vil isen kunne sprenge istykker konstruksjonen da vann som kjent utvider seg når det fryser til is. Det kan også demmes opp vann der det fryser til is, vann som kan renne inn i konstruksjonen, når nedløpet er tilfrosset.
Plassering av ventilasjonsanlegg eller andre ting som avgir varme inne på det kalde loftet, vil kunne gi samme virkning som beskrevet over.
Obs ved takvindu
– Takvinduer er varme punkter på taket. På disse vil snøen smelte, renne ned til vinduets nedside og fryse igjen. Dermed vil vann demmes opp, fryse og bryte i stykker vinduet, forklarer Johan Gåsbak. – I kystnære strøk med forholdsvis korte kuldeperioder, er dette vanligvis ikke noe problem, men senest i fjor var det lange kuldeperioder på Østlandet, minner han om.
– På fjellet, der takvinduer nå også kommer i ferieboligene, kan det imidlertid skape problemer. En løsning er å bruke varmekabel fra vinduet og ned i takrenna, videre ned i nedløpet og helt ned til bakken. Det er viktig å få fram hva det innebærer å velge vinduer i tak sammenliknet med andre løsninger, påpeker Johan Gåsbak.