Prosjektet søker etter to demonstrasjonshus og har fått 500 påmeldte hus allerede før fristen er går ut 1. september.
– Den store interessen understreker at det er et stort potensial for energioppgradering av etterkrigsboliger, sier prosjektleder Anne Gunnarshaug Lien ved SINTEF Byggforsk.
Statistikken viser at det er 700.000 boliger som er bygd i perioden 1960 til 1990 som forskningsprosjektet omfatter.
Dekker alle epoker
– Vi skal gjennomgå alle søknadene, og innen slutten av oktober skal vi plukke ut to gode forbildeprosjekter fra alle de som har søkt, sier prosjektlederen.
Blant søkerne er det boliger fra alle åra etter krigen. Eiernes ambisjonsnivå for oppgraderingen spenner over hele registeret fra en halv million til over to millioner kroner, legger hun til.
Finne løsning for flere
– Mange av boligene som er bygd i etterkrigstida, har standardiserte løsninger fordi målet var å skaffe gode boliger til folk flest. Forskningsprosjektet skal derfor søke rasjonelle løsninger som vil få betydning for store deler av boligmassen, sier Lien.
Ambisiøst og systematisk
På egne nettsider presenteres forskningsprosjektet slik:
”SEOPP -prosjektet skal bidra til at huseiere vil rehabilitere sine småhus til ambisiøst nivå for energisparing og at rehabiliteringsmarkedet for småhus løftes til å bli en attraktiv arena for profesjonelle aktører i byggenæringen.
Målet er å gå fra dagens situasjon med lite ambisiøs og lite systematisk rehabilitering og oppgradering, til et framtidig volummarked hvor det benyttes gjennomprøvde og dokumenterte rehabiliteringskonsepter med høye energi- og miljøambisjoner.”
Les også: Kunders enøk-lunkenhet skremmer ikke
Les mer om SEOPP
Flere partnere i prosjektet
Prosjektet drives av SINTEF Byggforsk og er støttet av Norges forskningsråd. Det eies av Mestergruppen Bolig, avdeling Mesterhus. Husbanken og en rekke leverandører er partnere.