Selv med god markedsføring, har ikke energisparepakka til nye boliger slått an, konstaterer kjedeleder Raymond Myrland. Her fra lanseringen av energisparepakka, sammen med Christoffer Clementz (t.h.) som var teknisk sjef.

Kunders enøk-lunkenhet skremmer ikke

– Rehabilitering er et viktig marked for våre medlemmer og vi vil gjerne bidra til at de får mer å gjøre med hus fra 1960-tallet og oppover, sier Raymond Myrland, kjedeleder i Mesterhus.

I løpet av tre år skal forskningsprosjektet «Systematisk energioppgradering av småhus» (SEOPP) undersøke muligheter for smarte løsninger for hustyper fra tiåra 1960-1990. Det skal blant annet handle om prefabrikkerte løsninger som kan bli like lett tilgjengelige som de vanligste byggevarene.

Anne Gunnarshaug Lien, SINTEF Byggforsk, leder SEOPP-prosjektet.
Anne Gunnarshaug Lien, SINTEF Byggforsk, leder SEOPP-prosjektet.

Forskningsarbeidet drives av SINTEF Byggforsk, og Mesterhus er prosjekteier.  En rekke byggevareprodusenter er involvert.
Til høsten kommer prosjektet til å søke etter gode rehabiliteringsprosjekter som kan prøve ut produkter og løsninger. Ratio arkitekter AS deltar også i prosjektet. Firmaet har utarbeidet foreløpige illustrasjoner til aktuelle pilotvarianter, og de skal utvikles videre.

 

Nyboliger og mye rehabilitering

– Selv om kjeden i en årrekke har vært landets største boligbygger, er halvparten av omsetningen vår knyttet til rehabilitering. Vi ønsker dessuten å ta samfunnsansvar og engasjere oss for energisparing og miljø på en måte som hele bransjen kan få nytte av, sier Myrland når han forklarer boligkjedens engasjement i forskningsprosjektet.

– 80 prosent av de husene vi skal bo i om 50 år, er allerede bygd. Energisparetiltak må derfor settes inn i denne bebyggelsen. For å få til en nødvendig energisparing, er det ikke nok bare å bygge nye passivhus, fortsetter Myrland.

 

Foretrekker dyrt kjøkken

Kundene må imidlertid lokkes med på tiltak som gir energisparing. Det har også Mesterhus erfart.

– Spør du kundene hva de vil bruke 100.000 kroner på, et kjøkken eller energisparetiltak, er kjøkken førstevalget. En innholdsrik energisparepakke til nye boliger, som Mesterhus lanserte for to år siden, appellerte derimot ikke til kundene, konstaterer Myrland.

Karin Hagen, Ratio arkitekter AS, utarbeider illustrasjoner til mulige piloter i prosjektet.
Karin Hagen, Ratio arkitekter AS, utarbeider illustrasjoner til mulige piloter i prosjektet.

– Kunder sier de gjerne vil spare energi, som vi tilbyr med energisparepakka, men de vil ikke betale noe ekstra om det ikke lar seg betale ned over strømregningene. Med så lave strømpriser som vi har, vil en «nedbetaling» ta langt mer enn husets levetid.

 

God drahjelp til rehabilitering

– Hvordan skal dere få kundene interessert i energioppgradering av eldre boliger om de ikke vil betale for det?

– Det er opplagt at kundene trenger gulrot og sukkerbiter. Enova og Husbanken har allerede noen insentiver som gjør det svært gunstig for den som vil gjennomføre en ambisiøs oppgradering av boligen. I praksis kan tilskudd og låneordninger dekke det meste av en merkostnad som følger om rehabiliteringen også blir til en energioppgradering.

– I tillegg kan et kommende ROT-fradrag være et godt virkemiddel for å få i gang mer rehabiliteringsarbeid og at det blir gjort på lovlig vis, mener Myrland.

– For enda mer å styrke seriøse håndverkere, bør det være et høyere fradrag ved bruk at sertifiserte håndverkere, legger han til.

 

Oppgraderingsbehovet først

– Når folk blir spurt om hva som kan motivere dem til å sette i gang en større oppgardering av boligen, havner energisparing på en tredjeplass. Behov for oppgradering og økt komfort, går foran, sier Anne Gunnarshaug Lien.

Hun er forsker ved SINTEF Byggforsk og leder forskningsprosjektet SEOPP som hun presenterte på et frokostmøte i Oslo nylig.

Forskningsprosjektet har som mål finne fram til løsninger og verktøy til en riktig energioppgradering av boliger fra tiåra 1960 til 1990.

Potensialet i denne boligmassen er stort. Anslagsvis 600.000 av de 1,2 millioner eneboligene her i landet, er bygd i denne perioden.

 

 

 

 

Likte du denne artikkelen? Abonner på fagtidsskriftet Byggmesteren og få bladet fullspekket med lesestoff rett i posten.

Trykk her for priser og bestilling!

Kommenter

Del denne artikkelen