I Skur 38 skal det brukes 65 kubikkmeter leirebetong til å støpe nytt gulv på grunn. (Foto: Hans Kristian Riise/Oslo Havn)

Artikkelen ble publisert for over 1 år siden. Tekniske egenskaper, priser og andre fakta kan ha endret seg siden publisering.

Prøver leirebasert betong for første gang

Skur 38 i Oslo var først ute med hypermoderne, stålarmert betong i 1915. Mer enn hundre år senere er bygget igjen i tet, denne gangen som Norges første bygg med leirebetong.

Betong er nærmest en forutsetning for moderne byggeri. Den velkjente blandingen av sement, vann og tilslag gir et materiale som er formbart, sterkt og varig. Men framstilling av klinker og sement står bak enorme klimagassutslipp som gjør betong til en av hovedutslippskildene i byggebransjen. Sement alene antas å utgjøre 7-8 prosent av verdens klimagassutslipp, skriver Future Built.

Nye betongtyper

De senere årene har vi fått nye betongtyper som slaggbetong og hybridbetong som begge har langt lavere klimautslipp enn tradisjonell, sementbasert betong. Sammenlignet med standardbetong er CO2-utslippene nesten halvert på de beste produktene, men når vi ser på råvarene som inngår i produksjonen, er heller ikke disse betongtypene lytefrie.

Klimahuset Oslo er et Futurebuilt prosjekt med lavkarbonbetong på gulvoverflater. (Foto: FutureBuilt)

Framstillingen av slaggbetong er basert på slagg fra smelteverksindustrien som er en begrenset ressurs. Hybridbetong har en innblanding av flygeaske som er et restprodukt fra kullkraft, en fossil energiform som er i ferd med å fases ut.

For at lavkarbonbetong ikke skal bli et blindspor, leter bransjen nå med lys og lykte etter andre løsninger som skal gi en mer bærekraftig betong. Det er derfor store forventninger knyttet til betongtyper med innblanding av leire, en råvare som er lett tilgjengelig i praktisk talt hele verden.

Betongpionér i 1915 og 2021

Skur 38 på Vippetangen er et forbildeprosjekt  FutureBuilt som skal rehabiliteres av Oslo Havn KF. Lagerbygget fra 1915 var Norges første jernarmerte betongbygg. Nå har bygget også blitt det første i Norge som bruker leirebasert betong, Futurecem fra Unicon. Futurecem er en betongtype der mer enn 40 prosent av klinkeren er erstattet av kalsinert (brent) leire og kalksteinsmel.

Skur 38. (Foto: Oslo Havn)

– En av de store fordelene er at leire, i tillegg til den rikelige forekomsten, brennes på mye lavere temperatur enn sement, noe som gir en klimabesparelse i seg selv. I tillegg kan leiren, i motsetning til sement, kalsineres ved hjelp av biobrensel. Til sammen gir dette en vesentlig CO2-reduksjon, forklarer Berit Gudding Petersen i Unicon.

Futurecem er utviklet og prøvd ut i flere fullskalaforsøk i Danmark. Produktet har tilsvarende egenskaper som tradisjonell portland-betong, både med tanke på hardhet og herdetid. Målsetningen til Unicon er å øke andelen leire i betongen på sikt, og dermed redusere utslippene ytterligere. Futurecem bruker i dag dansk leire som har vist seg å ha en gunstig sammensetning for formålet, men det er ikke utelukket å bruke norsk leire i framtida.

– Vi har lært at leire ikke bare er leire, men at egenskapene til leira varierer fra sted i sted. I første omgang skal vi skaffe oss erfaringer med dette produktet. I dag krever standardregelverket en viss klinkerandel i betongen, så utviklingen av blandinger med høyere leireandel vil skje gradvis, forklarer Petersen.

I Skur 38 skal det brukes 65 kubikkmeter leirebetong til å støpe nytt gulv på grunn. I forkant ble det støpt et mindre prøvefelt som ble brettskurt og slipt. Den ferdige betongen er grå, men med en bruntone som gir en varmere tone i fargen. Tilslaget som er hentet fra Svelvik gir en fin fargevariasjon som ikke minst interiørarkitektene var godt fornøyd med. I skrivende stund er om lag en tredel av gulvet støpt, og Tommy Simenstad i Varden entreprenør er avventende, men fornøyd så langt.

(Foto: Hans Kristian Riise/Oslo Havn)

– Første støpen gikk i går, så det er litt tidlig å si noe om overflate, krymping og riss. Betongen fløyt ikke så godt som forventet, så vi måtte justere med tilsetningsstoffer, men det er ikke unormalt med vanlig betong heller, forklarer Simenstad.

Stor klimagassbesparelse

– Vi sparer betydelige CO2-utslipp ved å beholde de eksisterende konstruksjonene i prosjektet, så vi måtte se hvilke store utslippskilder som gjensto på materialsiden. Da pekte vinduene og betongen seg ut. Vinduene var vi uansett nødt til å bytte ut for å oppnå energikravene, så da var det naturlig å lete etter en best mulig betongløsning, sier Michael Lommertz fra Bollinger+Grohmann, miljørådgiver på Skur 38.

I de foreløpige klimagassberegningene kommer Futurecem svært godt ut. CO2-besparelsen er beregnet til 36 prosent, sammenlignet med en vanlig (C30/37) betong. Det gjør at Futurecem plasserer seg mellom betongklassene «lavkarbon pluss» og «lavkarbon ekstrem», som er de to beste betongtypene på markedet.

– Det skal sies at vi støper gulv på grunn, innendørs og i sommerhalvåret, så det er ikke direkte overførbart til nybygg, men erfaringene så langt er at Futurecem oppfører seg veldig likt konvensjonell betong. Når erfaringene er så gode, er det nesten rart å velge noe annet, sier Lommertz.

– Vi har fulgt med på utviklingen av leirebetong i noen år og er glade for at Oslo Havn går foran og støper med Futurecem. Det å få fram betongtyper med lavere utslipp er avgjørende for å oppnå klimamålsetningene vi setter for forbildeprosjektene våre. Det som er ekstra interessant med innblanding av leire er at dette er en ressurs vi har rikelig av, sier Erlend Seilskjær i FutureBuilt.

– I første omgang er vi spente på resultatene vi gjør oss i Skur 38, men vi håper også å bruke leirebetong i flere og større prosjekter i årene framover, fortsetter Seilskjær.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *