– Det endte med en kombinasjon av betong, limtre og massivtre som reduserte klimagassutslippene med 44 prosent sammenlignet med om det utelukkende var brukt betong og stål, sier Bård S. Solem. Han er sivilarkitekt ved Eggen Arkitekter AS og var ansvarlig for de omfattende klimagassberegningene av materialbruken i skolebygget.
Les hele Klimagassregnskapet for Åsveien skole
Stor interesse
Beregningene vekker oppsikt og har resultert i at arkitekten har holdt 25 foredrag om dem rundt om i landet. Størst interesse er knyttet til arbeidsmetoden og sammenligningen av de enkelte produktene og konstruksjonenes miljøbelastning. Nylig holdt han foredrag i Oslo på et godt besøkt TEK-seminar i regi av Treteknisk institutt.
Nullenergi og materialer
Beregningene har ført til en viktig erkjennelse: Tekniske forskrifter setter i dag bare krav til energiforbruk i driftsfasen, ikke til energiforbruk og klimagassutslipp som skyldes produksjon av materialer og transportbehov .
– Det har liten hensikt å presse fram nullenerginivå i 2020, som myndighetene legger opp til, hvis det fører til økte utslipp fra materialbruk. Det vil også være en stor miljøgevinst å hente på riktig materialbruk, poengterer han.
Bruke med fornuft
– Selv om beregningene viser at limtre og massivtre i bærende konstruksjoner, etasjeskillere og vegger gir vesentlig lavere CO2-utslipp enn f.eks. betong, er det viktig å vurdere materialene i en større sammenheng. Å utnytte materialenes kapasitet og spennvidder gjennom presis dimensjonering, kan bidra til redusert materialforbruk og gi en økonomisk gevinst. Vurdering av materialenes påvirkning av innemiljø, komfort, miljøbelastning, drift og vedlikehold kan gi andre svar enn en ensidig CO2-vurdering.
– Materialenes gjenbruksverdi og levetid vil også ha betydning for det totale CO2-utslippet i et lengre livsløp.
Ubehandlet malmfuru har et CO2-utslipp på ca. 1,0 kg CO2/m2 mens ulike stål- og sinkplater har et utslipp på 30-45,0 kg CO2/m2.
(Grafisk framstilling: Bård S. Solem, Eggen arkitekter AS)
Bruker produktenes epd
Beregningene som Bård S. Solem har gjort, er basert på de enkelte produktenes miljødeklarasjoner (epd) med fakta om hvilke stoffer produktene inneholder og energiforbruk i produksjonen. Den såkalte CO2-ekvivalenten blir deretter sammenlignet for å vurdere de enkelte materialenes klimabelastning i en sammensatt konstruksjon. Solem registrerer at produsentene oppdaterer sine miljødeklarasjoner fortløpende for å legge fram riktig informasjon. Det er også blitt vanligere å etterspørre slike opplysninger til klimagassberegninger.
Aha om sammenhengen
– Den sterkeste aha-opplevelsen jeg hadde med beregningene, var de store variasjonene i klimagassutslipp mellom ulike materialer og mulighetene vi dermed fikk til å redusere klimabelastningen, forteller Solem.
Alle konstruksjonene i skolebygget er beregnet helt ned i de enkelte bestanddeler. Ulike isolasjonstykkelser, bærende konstruksjoner og kledninger er satt opp mot hverandre.
Positivt for tre og trefiber
Sammenligningen av utvendig kledning slår sterkt ut i favør av ulike trekledninger sammenlignet med for eksempel stålplater. Ubehandlet malmfuru i kledningen gir i omtrent 1/50 av CO2-utslippet til stålplater.
Framtidig produksjon av trefiberisolasjon på Gjøvik vil gi omtrent halvparten av CO2-utslippene til en glassullplate, og en brøkdel av glassull blåseisolasjon eller steinullmatter.
Videre har vegger med 200 mm tykkelse i massivtre en brøkdels CO2-utslipp sammenlignet med et like tykt betongelement. Dette til tross for at transporten for massivtreet levert fra Nord-Sverige, var nesten 20 ganger så lang som for betongelementene levert fra Stjørdal.
Artikkelen er hentet fra Byggmesteren nr. 5-15 som nå er på vei til abonnentene. Bladet kan du bestille her