For første gang siden 2008 gikk antall godkjente byggesøknader ned med 14 prosent fra 2013 til 2014. (Illustrasjonsfoto)

Smi mens klima er hett

Når selv 60-åringene er bekymret for klimaendringene, blir det grunnlag for handling.

Nå er også 60-åringene bekymret for klimaendringene, viser TNS Gallups siste Klimabarometer. Denne aldersgruppa har tidligere virket mest avslappet i forhold til klimaendringer, men stadig tilbakevendende ekstremvær antas å være en grunn til at 40 prosent av seniorene nå har fått øynene opp for det som skjer med klimaet.

I befolkningen som helhet, er klimaendringer nå rangert som den nest viktigste utfordringen landet står overfor, bare slått av innvandring og integrering.

Denne erkjennelsen blant folk flest, må følges opp. Myndighetene bør passe på å smi mens jernet er varmt – det vil si mens klima er et hett tema.

 

 

Stortinget har inngått et klimaforlik som er gjentatt og fornyet seinest i fjor. Det er dette forliket man viser til når energikravene til bygg foreslås skjerpet.

Men myndighetene må slutte ensidig å innføre skjerpete energikrav som bygningers bidrag til klimaforpliktelsene.
For det er begrenset hva lavere U-verdi i vegger og vinduer kan bidra med ut over det som allerede er oppnådd gjennom gjeldende forskriftskrav. For det første fordi kravene gjelder nybygg og dermed ikke fanger opp den store sparemuligheten som ligger i den mye mer omfattende eksisterende bebyggelsen. For det andre fordi en risikerer å sette inn tiltak som sparer energiforbruket i boligen, men som forårsaker klimagassutslipp i produksjon og transport som er mye mer alvorlig.

Selv om energikrav settes til passivhusnivå eller nullenerginivå, kan det ikke alene gi tilstrekkelig klimagassgevinst. Vi må også ta med i regnestykket energiforbruk i produksjonen, hvilke stoffer og tilsetninger som benyttes, og hvilke utslipp som skapes for å transportere disse fram til byggeplassen.

I artikkelen «Massivtre slår betong i klimaregnskap» viser vi et eksempel som underbygger behovet for å se energi og klima i en helhet.
Klimagassregnskapet for den nye Åsveien skole i Trondheim går i detalj inn på de ulike bygningsdelene og veier ulike produkter og konstruksjoner opp mot hverandre. Beregninger av samlet klimagassutslipp ble vurdert før løsninger ble valgt. Slik ble for eksempel massivtre en vinner sammenlignet med betong. En nesten 20 ganger lengre transport av massivtre-elementene, veide ikke opp for en CO2-krevende produksjon av betongelementer.

Produktenes egne miljødeklarasjoner ligger til grunn for beregningene. Disse deklarasjonene gjør det mulig å velge de produktene og løsningene som vil representere den minste miljøbelastningen fra det aktuelle bygget.

Det er så mange hensyn å ta at klimagassregnskapet antagelig ikke er noen enkel øvelse. Men den må gjøres.

Skal man nå ambisiøse klimamål, må myndighetene i framtida stille krav om det.

Per Bjørn Lotherington
ansvarlig redaktør i Byggmesteren

 

Dette er lederartikkelen i Byggmesteren nr. 5-15.

Bladet kan du bestille her

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *