Snart strammes kravene til utvendig kledning på yttervegger inn og DiBK rydder opp i veiledningen til TEK17. – EU vurderer også en ny standard for branntesting av fasader, sier Steen-Hansen.
Les også: Vil endre TEK-krav til utvendig kledning og Vil ha flere branntilsyn i byggesaker
Ettervirkninger
Katastrofen i London har vekket fagmiljøer og bygningstekniske etater i hele Europa.
– Det er sjelden at en brann i utlandet får konsekvenser for norske byggeregler. Men Grenfell er et slikt tilfelle, sier forskningslederen.
Hun fikk i oppdrag av DiBK å skrive en rapport der hun så nærmere på kledninger og overflater. I tillegg skulle rapporten se på Grenfell-brannen samt hvilke branntester som utføres av lignende fasader i England og Norden.
Steen-Hansen fant et mindre «hull» i veiledningen til TEK § 11-9 og anbefalte tydeligere bruk av begreper i veiledningen. I april sendte DiBK endringen i TEK og i veiledningen ut på høring.
– For høye bygninger med mer enn åtte etasjer, i vanlige boligblokker for eksempel, må man nå ha ubrennbar kledning dersom man anvender de såkalte «preaksepterte ytelsene». Samt i bygg som sykehus og forsamlingslokaler med mer enn fire etasjer.
Dersom man likevel ønsker å anvende brennbar kledning, må fasadesystemet dokumenteres ved branntesting i stor skala i henhold til metoden SP Fire 105.
«Ubrennbar kledning» vil si at den er laget av materialer som tilfredsstiller kravene til brannklassen A2-s1,d0 eller bedre. Denne klassifiseringen må dokumenteres ved to ulike tester: NS-EN ISO 1182 (ubrennbarhetstesten), og NS-EN ISO 1716 (forbrenningsvarme).
Materialer med et organisk innhold over noen få prosent vil ikke tilfredsstille kriteriene til disse testene.
Uenige om tester
Steen-Hansen har forsket på og testet byggematerialers brannmotstand siden 1991.
– Jeg tror ikke årsakene til brannen i London bare er et britisk problem. Det er nå lekket en rapport med funn fra brannen der kledningen var en årsak, men det var andre materialer i bygningen som gjorde at brannen spredde seg lett fra fasaden og inn i leilighetene, forklarer Steen-Hansen.
I England hagler det med beskyldninger om at britiske branntester er urealistiske og delvis ansvarlige for katastrofen. Sterke interessegrupper innen forsikring og ulike isoleringstyper bruker ulik forskning og testresultater for å hevde egne interesser.
Steen-Hansen minner om at materialene brukt på Grenfell og deres sammensetning ikke hadde blitt testet i såkalte storskala-tester, der man brenner større partier av f. eks en fasadeløsning.
– Det viktigste er at man har en storskala-test på plass. Fasader må testes med realistisk brannpåkjenning og det gjør vi i Norge. Kombinasjonen av isolasjon, hulrom og kledning klarer man veldig godt å teste i stor skala, sier forskningslederen.
En branntest er heller ikke det samme som en ekte brann.
– I forhold til Grenfell kan det godt hende at det finnes tester som er mer passende. Men det finnes ikke standardbranner. De finns i våre laboratorier, men ute i verden er ikke to branner like, sier Steen-Hansen.
Overraskelser
I sin rapport til DiBK viser Steen-Hansen til en britisk storskala branntest (BS 8414-1) av syv ulike fasadeløsninger. Bare tre varianter passerte.
– Her ble vi overrasket. En av løsningene med mineralull – som ikke er brennbar – testet like dårlig som den originale løsningen med brennbar isolasjon og brennbar kledning, sier Steen-Hansen.
– Det var en vekker. For i dette tilfellet ville ikke vi her i Norge krevd storskala-testing. Vi ville sagt at ubrennbar isolasjon er trygt nok. Det funnet gjorde at DiBK vil stramme inn kravet i TEK17:
Det foreslås å endre fra klasse B-s3,d0 til klasse A2-s1,d0 i
- byggverk med flere enn 8 etasjer i risikoklasse 1, 2 og 4
- byggverk med mer enn 4 etasjer i risikoklasse 3, 5 og 6.
Fokus på grønne materialer
Nå venter Steen-Hansen og fagmiljøet venter på EU som snart skal komme med en ny standard for branntesting av fasader. RISE Fire Research i Sverige har vært sentral i forarbeidet med standarden.
– Det er ofte slik regelverket utvikles i Norge og Europa. En storbrann fører til, forhåpentligvis, sikrere bygg, sier forskningslederen.
Nå jobber hun og RISE Fire Research mye med å brannteste «bærekraftige» byggematerialer.
– Med de nye energikravene får vi nye løsninger til etterisolering ved rehab og nybygg. Vi må sikre at dette utføres på en brannsikker måte – for en del av de nye materialene er brennbare. De har sikkert bedre miljø- og isoleringsegenskaper, men ofte er dette ulike plast- eller biobaserte materialer med både gode og dårlige brannegenskaper, sier Steen-Hansen.
Byggebransjen har fått mange nye produkter som er sterkere og lettere.
– Vi bygger også med solcellepaneler og batteripakker på byggene. Er de brannsikre nok? Vi brannforskere vil jo gjerne redde miljøet vi også. Men vi trenger systemer som kan skille de dårlige materialene fra de gode, sier forskningsleder Anne Elise Steen-Hansen.
Feil rehabilitering kostet 71 liv
Brannen i Grenfell Tower 14. juni 2017 startet i en av de nedre leilighetene til blokken på 24 etasjer. Brannen spredte seg raskt til resten av bygget, skadet 108 og tok livet til 71 mennesker. Den offisielle undersøkelsen pågår fortsatt.
I følge en lekket rapport skyldes brannen en rekke feil i prosjektering og utførelsen: Før renoveringen i 2014-16 hadde høyhuset en enkel fasade av ren betong der vinduene hadde rammer av tre eller stål.
Nå ble fasaden kledd med paneler av aluminium-kompositt med en kjerne av brennbar polyetylen. Vinduene ble byttet ut med smalere vinduer som ga opptil 15 cm store glipper.
Hulrom mellom nye vinduer og yttervegg ble fylt med en gummimembran, paneler av PVC-plast og isoleringsplater av hardt skum. Ingen av materialene hadde nok brannmotstand.
«Brannstopp i fasaden var snudd feil vei, for tynt dimensjonerte til å kunne stenge mellomrommet mellom isoleringen og fasadepanelene i tilfelle brann og/eller mellomrommene var for store i forhold til den type brannstopp som ble brukt», står det i rapporten.
Rapporten fra RISE Fire Research til Dibk kan leses på http://risefr.no/publikasjoner