– Vi får oftest spørsmål om rehabilitering

– Vi jobber med alt fra flere hundre år gamle hus, som vi får antikvariske myndigheters anerkjennelse for, til nye hus som er konstruert med hjelp av BIM og som bygges med elementer eller pre-cut. Men det er restaurering og rehabilitering vi får flest forespørsler om, utdyper byggmester Jens Frøne.

Enkel jobb avslørte mye råte

– Vi er i gang med det som skulle være en enkel jobb med å skifte kledning på deler av et stort, eldre våningshus som er bygd med laft i to etasjer. Jobben er blitt en omfattende restaurering fordi vi fant store råteskader i tak og vegger da vi begynte arbeidet. Vi måtte undersøke bygningen grundigere og hele huset står nå beskyttet under telt. Laftestokkene merkes og tas ned etter tur.

– Vi bruker helst telt over byggene når vi skal skifte tak eller større deler av kledning og vinduer. Det regner jo alltid når vi åpner et tak, mener Jens.

– Kunder kan nok mene at det blir dyrt med all riggingen, men de aksepterer det når vi kan jobbe mer rasjonelt, og holde en jevnere progresjon uten å måtte ta hensyn til vær og vind, legger Frøne til.

En annen positiv side, spesielt ved restaureringsarbeider, er at vi kan ta oss tid til gode beslutninger og eventuelt endre løsninger underveis i prosjektet. Vi er opptatt av materialkvalitet og tekniske løsninger, og nettopp det å ha tid, og slippe å ta hensyn til været, kan være en avgjørende suksessfaktor.

Gode materialer

– Mange håndverkere er ikke bevisste på materialkvaliteter, mener Jens Frøne. Selv har han vent seg til å se etter de beste kvalitetene når han skal restaurere gamle bygninger. Han er gjerne med i skogen for å plukke ut trær med de rette kvalitetene når han jakter laftestokker. På nybygg er det derimot vanskeligere å overbevise kundene fordi de mener det blir for dyrt.

– Men også i nye bygg, kan materialkvaliteten bli helt avgjørende, forklarer han når han viser fram en av eneboligene firmaet har bygd. «Huset i skogen» er bygd med massivtre i kompakt takkonstruksjon. Men det mest i øyenfallende, er liggende kledning som er gjerdet i alle hjørner.

– Vi kunne bare bruke kledningsbord med tette årringer fordi gjerdingene ellers kan sprekke opp. Selv om vi har en god leverandør, må alltid håndverkeren selv foreta en sluttsortering.

Også i breie garasjeporter, som er kledd med liggende ubehandlet furukledning, måtte materialene sorteres nøye for at de skulle stå seg over år.

Bygger og leier ut

Da Byggmesteren var på besøk seint i høst, holdt to-tre av de ansatte på med nye leiligheter som bygges i samarbeid med Marker kommune. Firmaet skal bygge 10 leiligheter, og et eiendomsselskap med Frøne og to av de ansatte på eiersida, skal stå for utleie når beboerne flytter inn.

– Vi konkurrerte med flere andre om dette oppdraget, og pris og løsning gjorde at vi ble valgt som leverandør, forklarer Jens Frøne.

Boligene ligger i sentrum der kommunen vil ha fortetting. Sju av de 10 leilighetene er bygd eller under bygging i høst.

Rasjonelt med elementer

– Boligtypen har vi tegnet selv i samarbeid blant annet med hjemmetjenesten i kommunen, slik at løsningene blir de beste. Jatak i Råde produserte elementene som leveres med vinduer montert og utvendig listverk. Det er svært rasjonelt, og vi hadde bygget under tett tak på ei uke, forteller Frøne. Sammen med elementprodusenten, har de utviklet en løsning for ferdige takelementer som blir løftet på plass med kran.

– Dette sparer oss for mange timer med tungt arbeid, poengterer Frøne, som legger stor vekt arbeidsmiljøet.

– Innredningen gjør vi på plassen med fliser på gulv i gangen og på badet. Fibo baderomsplater ser ut som fliser og brukes på veggene i badet. De er en god kvalitet som passer fint her. I oppholdsrommene er det panelplater på veggene.

Beste prøveresultat

– Baderomsplatene er greie å jobbe med, men saga blir fort sløv når vi skjærer dem, sier Morten Lippestad som nylig hadde tatt svenneprøven til toppkarakteren Meget godt bestått.

Han gikk læretida si i bedriften og hadde det siste året i lære med Pål Andreassen som instruktør. Nå er Lippestad ansatt, slik de fleste blir om de har gått læretida si der og består svenneprøven.

– Vi tar inn lærlinger når det er noen gode kandidater som vi kjenner fra nærmiljøet. Den neste vi har avtale med, går fortsatt på skolen, men vi velger å vente på ham, uten å ta inn noen annen i mellomtida, sier Frøne.

Nok med ei uke i Oslo

De fleste jobbene har byggmesterfirmaet lokalt, innenfor tettstedet Ørje og andre steder i Marker kommune.

– Vi trenger heldigvis ikke å kjøre så langt, stort sett er vi innenfor egen kommune eller en nabokommune. Om vi en sjelden gang har hatt et oppdrag i Oslo, så er det godt å komme tilbake til «Grenseland» etterpå, smiler Frøne. Han har en jobb i friskt minne. Det handlet om å skifte vinduer i en bygård og medførte problemer med parkering, framkommelighet og plass til materialer – noe andre må holde ut med i Oslo daglig.

– I hjemtraktene er det greiere med det meste, og vi får varierte arbeidsdager med mye forskjellig å gjøre på nye og eldre hus. Det er også mye å gjøre med de 650 fritidsboligene her i kommunen, fastslår han.

Fakta: Byggmester Jens Frøne AS, Ørje

Etablert i 2003 av Jens Frøne. Ni ansatte som alle har svennebrev. Lærebedrift med for øyeblikket en lærling.

Marked i hjemkommunen Ørje, men har også oppdrag andre steder i Indre Østfold, og unntaksvis i Oslo-området.

Allsidig innen rehabilitering, restaurering og nybygg, med holdningen: «Ikke noe er umulig».

Medlem i Byggmesterforbundet.

Fakta: Ørje

Tettsted og kommunesenter i Marker kommune i Indre Østfold. 3 600 innbyggere. 650 fritidsboliger.
Hovedveien mellom Oslo og Stockholm krysser Haldenkanalen i Ørje. Kommunen grenser mot Sverige.