Første varmesentral i massivtre

I ni år har kraftselskapet ønsket og planlagt sin nye fjernvarmesentral. Men hvorfor tar Eidsiva sjansen på å bygge inn en gigantisk ovn, kjeler og rør i et brennbart materiale?

Tre tåler mer

– En grunn er at dette går så fort. Nå på mandag står vi ute i friluft – innen fredag er alle treveggene oppe. Varmesentralen skal stå ferdig til jul og det rekker vi, sier prosjektleder Heimnes.

Branntekniske hensyn er også en viktig årsak. Med store mengder flis kan uhell skje fort.

– Hadde vi brukt stål i stedet og det begynte å brenne her, kommer ikke brannvesenet inn etter ti minutter. Stålet vrir seg jo med en gang. Med massivtre har brannvesenet mye lengre tid til å slokke, forklarer rørleggermester Erik Helgesen.

Han er VVS-ansvarlig i Eidsiva Bioenergi og den som skal slå på anlegget når det er ferdig.

– Endelig kan vi brenne lokalt rivningsvirke som før ble kjørt til Sverige og brent der. Vi kutter mye transport og leverer miljøvennlig oppvarming fra et anlegg bygget i bærekraftige materialer, fastslår Helgesen.

Ikke stivt før det er ferdig montert

Kjernen i varmesentralen er mottaket der den automatiserte matekranen løfter inn flis til brennovnen.

– Bare skuffen til traverskranen er 3,5 meter bred og tar fire kubikk flis om gangen. Dette er svære greier, sier montasjeleder Ingar Albrechtsen.

En stor kranbane på limtrebjelker er bare bygd en gang før.

– Vi monterte samme løsning for Splitkon på Åmot. Fordelen er at kranene får mye roligere gange siden treverket tar opp mer vibrasjoner og bevegelser, sier Albrechtsen.

Som leder i Massive Bygg, har Albrechtsen montert mange industri- og idrettshaller på samme måte som i Kongsvinger.

– Forskjellen er vel større høyder her enn vanlig. Skulle du stå oppe på en søylene på 16,5 meter som vi monterer nå, ville du kjenne at den beveger seg. Bygget er ikke stivt før du får låst alle søyler, bjelker, tak og vegger sammen, sier Albrechtsen.

Det blir spennende å følge med på hvordan trebygget fungerer når varmen slås på.

– Dette trebygget tåler akkurat de samme påkjenningene som et stålbygg. Men her viser vi at man kan bygge slike industribygg raskere og like rasjonelt for første gang, sier Ingar Albrechtsen.

Utvider seg 25 mm

En varmesentral har flere store, interne varmekilder som tørker treverket veldig hardt.

– Her må en tenke anderledes om bevegelsene i konstruksjonen. På sommeren er det lav drift og da utvider treverket seg på grunn av store forskjeller i temperatur og fukt, sier rådgiver Joakim Dørum i Green Advisers.

Som når Vegvesenet bygger ei bru, må konstruksjonen ha soner som tillater bevegelse.

– Her kan huset tolerere 25 mm bevegelse. Det høres kanskje lite ut, men det er nok til at vi må jobbe for å tilpasse til det, sier Dørum og minner om at kranbanen veier mange tonn som kjøres 17 meter over bakken.

– Det er store krefter på huset. Derfor er søylene dobbelt så store som vi vanligvis bruker  – 36×54 cm i tverrsnitt.

Som trerådgiver, ønsker Dørum stadig å forbedre konstruksjoner og byggemåter.

– Vi liker utfordringer og en varmesentral i massivtre er det ingen som har bygget tidligere. Det finnes en i USA med bæresystem i limtre og Martinsons bygger nå en i Nord-Sverige. De bygger på en litt annen måte, så snart skal vi møtes og sammenligne metoder og erfaringer, sier Dørum.

Han mener at byggingen av industribygg med massivtre bare er i startfasen. Hvis produsenter, rådgivere og utførende deler på erfaringene fra sine prosjekter, vil det bli langt flere slike bygg da det gir fornuftig økonomi.

– Vi finner stadig små og store forbedringer. Her ble montørene lykkelige over at montasjen av varmekjelen var så enkel på grunn av bedre skruefester – det er en spennende effekt siden dette betyr mye for industribygg, sier rådgiver Joakim Dørum.

Varmesentral i tre på Kongsvinger

Eidsiva Bioenergis nye anlegg brenner returflis fra rivningsvirke med lave utslipp. Skal levere 10 MW varme ut til ca 200 bygg i Kongsvinger. Varmen utvinnes i en biokjel (8MW) og en gasskjel (6MW) som tar toppene. Varmen magasineres også i en stor akkumulatortank på 280 m3.

Anlegget består av to bygg: Flislageret på ca 540 m2 (36×16 m) med en høyde på ca 18 meter og varmesentralen på ca 750 m2 (30×25 m) med en høy del med høyde på 18 meter og en lav del med høyde på 10 meter. I tillegg bygges et mindre frittstående kontorbygg på ca 170 m2.