Gamle laftevegger hadde mye treverk. Trevirkemengden gikk betydelig ned da man begynte med bindingsverk – først tungt, så lett.
De siste 50 årene har man arbeidet med å redusere mengden trevirke både i vegger og bjelkelag. Ved bruk av massivtre øker trevirkevolumene i bygninger, altså en motsatt utvikling.
Elementer av massivtre ble først utviklet i Østerrike. Disse har vært på markedet i mange år, og er brukt i noen få bygninger også i Norge. Det har også i perioder vært noe produksjon av elementer her til lands.
Mange arkitekter synes massivtre er et spennende materiale, og vi ser nå flere bygg i massivtre oppført i Norge. Flere materialprodusenter ønsker nå å øke produksjonen i Norge.
Kjent byggemateriale
Tre som materiale er velkjent her i landet. Massivtre ligner limtre, som er godt utviklet og mye brukt. Man starter dermed langt fra på bar bakke når man begynner med massivtre i bygninger.
Ved påkjenninger i bygninger med massivtre reagerer treet i elementene på samme måte som tre i ordinært heltrevirke eller limtre. Man vet dermed på forhånd hvordan elementene fungerer.
I noen sammenhenger kan elementene være bedre enn sammenlignbare konstruksjoner av for eksempel bindingsverk av tre.
Der vanlig trevirke har svakheter, må man også vurdere om massivtreelementer har tilsvarende svakheter. Det gjelder for eksempel fuktbestandighet. Vanligvis er det behov for beskyttelsestiltak på samme måte som for heltre eller limtre.
Et godt utgangspunkt er de grunnleggende, kjente prinsippene for riktig bruk av heltrekonstruksjoner. Det kan være ulike former for konstruktiv beskyttelse av bygningen, som beskytter trematerialene mot direkte vannpåkjenning og fukt. Eksempler på slike tiltak er:
- Gode takutstikk eller tilsvarende beskyttelse fra andre utstikkende bygningsdeler
- Tilstrekkelig avstand fra trevirke til terreng
- Riktige beslags- og detaljløsninger
- Løsninger med totrinnstetning, for eksempel luftet og drenert utvendig kledning
Prinsippene er beskrevet og forklart i Byggforskserien.
Limtreelementer er stort sett problemfrie, brukt på riktig måte innvendig i bygninger. Det betyr at man må hindre at elementene blir utsatt for høy fuktighet i lange perioder. Utvendig er det nødvendig med enda større aktsomhet og grundige vurderinger.
Det har forkommet alvorlige skader, som man må lære av for å unngå å gjenta løsninger med skaderisiko. Dette er klassisk skadetankegang: Når man bruker kjente materialer på en ny måte, eller nye materialer i kjente konstruksjoner, kan det oppstå problemer eller skader.
Påkjenninger som må vurderes opp mot egenskapene til massivtreelementer:
- Nedbør og fremtidig økning av nedbørsmengde i deler av landet, med mulig økt slagregnsmengde
- Temperaturvariasjoner
- Fuktvariasjoner
Viktige momenter ved prosjektering med massivtreelementer utvendig:
- Bygningens utforming; unngå løsninger som gir ekstra fuktpåkjenninger på eksponerte elementer. Unngå «vannfeller», det vil si detaljer der vann lett kan hope seg opp og gi uheldig oppfukting av trevirket, samtidig som det er dårlige uttørkingsmuligheter.
- Regnvann må ledes ned og bort, uten å fukte opp elementene unødig.
- Beskyttelse mot nedbør ved å bruke takutspring, eller utstikkende element i etasjen over.
- Tildekking med vanntett belegg på elementer brukt i svalganger eller balkonger.
- Fall for avrenning fra svalganger, balkonger og andre horisontale overflater.
- Tilstrekkelig skjerming og beskyttelse mot flammer ved brann.
- Trykkimpregnering av utsatt trevirke i elementene for å bedre motstandsevnen mot råtesopper når elementene brukes ute.
Er det usikkert om den tenkte bruken av elementene er robust mot skader, bør man som regel bruke alternative løsninger.
Man kan eventuelt vurdere tiltak som bedrer sikkerheten i tilstrekkelig grad. Ikke bruk massivtre utvendig slik at horisontale flater utsettes for direkte nedbør eller vann som renner av fra overliggende flater.
Dokumentasjon av produkter
Det skal foreligge dokumentasjon av de tekniske egenskapene, slik det gjelder for alle byggprodukter.
Referanser:
Byggforskserien 520.205 Massive treelementer. Typer og bruksområder
Byggforskserien 522.891 Etasjeskillere i massivtre
Håndbok 5 Trehus, SINTEF akademisk forlag