Sjøbua er en fritidsbolig som med sine 105 grunnflate m² var bygd ferdig og delvis innredet på land før det ble løftet ut på et kranfartøy. Flisene var lagt på badet, lamper satt i veggen, parketten lagt på gulvene, garderobene satt inn – og på taket lå tung takskifer!
– Uten tvil det mest spesielle oppdraget vi noen gang har hatt, sier Hans Olav Hasund, byggmester og daglig leder i Handverksbygg AS i Ulsteinvik.
Oppdraget var så spesielt at byggherren hadde vært hos flere og bedt dem ta jobben, før Hasund aksepterte.
Les også: Måtte være stivt som stål
Dekker hele holmen
Fritidsboligen er tegnet av arkitekt Knut Hjeltnes som hentet inspirasjon fra sjøbuer langs kysten. På denne holmen sto det også ei sjøbu inntil orkanen i 1992. Holmen har knapt plass til noe annet, så byggetillatelse er gitt uten begrensning i 100 meters strandlinje. Kommunens forutsetning for aksept, var at bygningsvolumet ikke skulle bli større enn i den gamle sjøbua. Dessuten skulle den gamle grunnmuren brukes.
På holmen var det verken plass til materialer eller stillaser. Derfor var bygging på plassen umulig, forklarer Hasund.
Før den ferdige fritidsboligen kunne fraktes ut, var grunnmuren med forankringspunkter støpt.
Løftet for en årslønn
Et kranfartøy kom helt fra Haugesund for å frakte det ferdige bygget. Den kostet ca en tømrers årslønn om dagen, og vær og lys måtte være det beste for at den skulle klare alt på første forsøk.
Hasund forteller at det gikk som man hadde håpet. Vind og bølger var ikke kraftigere enn at transporten kunne gå som den skulle, og løftingen fra fartøy til støpt grunnmur lot seg gjennomføre idet desemberkvelden senket seg.
– Vi hadde ventet lenge på at fartøyet fikk vær til å passere Stad, og vi skulle ikke hatt mye forsinkelse før det hadde blitt for mørkt den dagen frakten skjedde. Neste dag blåste det igjen for mye, så vi var heldige som ble ferdige.
Stålramme og trekonstruksjon
Utvendig ser fritidsboligen ut som ei sjøbu. Når den ikke er bebodd, er store skyvelemmer trukket for vinduer og dører slik at fasaden en trekledning.
Under fasaden er bygget festet til sju stålrammer. Fire bokser av tre er hengt i disse rammene og alt er pakket inn som i tre.
Det var denne stålkonstruksjonen som gjorde det mulig å bygge alt ferdig før det ble fraktet ut på holmen. Løfteører er en del av stålkonstruksjonen, forklarer Hasund.
De fire boksene som utgjør andre etasje, ble bygd for seg og heist på plass i konstruksjonen.
Greiest i hallen
Fire tømrere fulgte bygget fra ende til annen. For dem ble nok ferdigstillelsen ute på holmen den mest krevende, i hvert fall for tålmodigheten. Egen småbåt ble innkjøpt for å frakte mannskapet ut, andre håndverkere måtte hentes og bringes.
– Vi har ikke erfaring med å frakte mannskap og materialer med egen båt, og ble overrasket over at det gikk med så mye mer tid til annet enn bygging, konstaterer den daglige lederen.
Meningen var at feriehuset skulle fraktes ut i august i fjor, det ble desember. Videre skulle overlevering skje i mars, men det ble til sommerferien.
Hasund sier de hadde god kommunikasjon både med arkitekt og byggherre som viste forståelse for hvor vanskelig dette var og at arbeidet trakk lenger ut enn beregnet.
Nøyaktig uten lister
Innvendig fikk tømrerne bryne seg på listfrie overganger mellom panel og plater i vegger og himlinger.
– Det var stilt store krav til nøyaktighet, men arkitekten hadde lagt vel til rette for oss. Platene skulle legges i et bestemt mønster, og alle himlinger og vegger var tegnet skjematisk.
Kanskje igjen?
– Er dette så spesielt byggeprosjekt at du sier «aldri igjen»?
– Siden vi har det på avstand, husker vi bare det gode – dessuten vet vi jo hva det koster nå! smiler Hasund.
Selv om tidskalkylene sprakk, kunne leveransen gjøres opp uten tap.
Fakta Handverksbygg, Ulsteinvik
Etablert i 1999, 23 ansatte, 3 er byggmestre, 17 tømrere.
Bygger nytt og rehabiliterer i hjemkommunen Ulsteinvik og nabokommunene. Omsatte for 39 millioner i 2015. Daglig leder er Hans Olav Hasund. Forhandler av Norgeshus, medlem i Byggmesterforbundet.
(Foto: Handverksbygg AS)
