Energikartleggingsforskriften trådte i kraft 1. oktober 2024, men foretakene fikk to år på seg til å gjennomføre den første kartleggingen. 1. oktober 2026 går fristen ut. Nå må kartleggingen gjennomføres minst hvert fjerde år.
Da forskriften ble utarbeidet, anslo NVE at grensen på 2,5 GWh ville innebære at rundt 1 000 foretak måtte gjennomføre energikartlegging. Regjeringen vurderte også en grense på 1 GWh, som kunne ha omfattet mellom 3.000 og 4.000 foretak, men valgte den høyere terskelen.
Diesel kan sende bedriften over grensen
All energi foretaket bruker skal regnes med. Kartleggingen omfatter bygninger, prosesser, transport og andre aktiviteter. NVE presiserer at energibruken omfatter all energi foretaket faktureres for og bruker selv, i tillegg til egenprodusert energi.
Dermed skal også diesel til varebiler, lastebiler og maskiner inn i regnestykket.
Grensen på 2,5 GWh tilsvarer omtrent 250.000 liter diesel. For entreprenører med mange maskiner og kjøretøy kan drivstofforbruket derfor være langt viktigere enn strømforbruket når det skal avgjøres om bedriften omfattes.
Fagbladet Anleggsmaskinen omtalte i juli Veflen Entreprenør, som allerede har gjennomført sin første energikartlegging. Entreprenøren trodde først at kravet først og fremst handlet om strøm og forventet derfor å ligge under grensen. Da energibruken fra blant annet diesel ble tatt med, viste kartleggingen et samlet forbruk på nærmere 10 GWh – rundt fire ganger grenseverdien.
Må kartlegge minst 90 prosent
Energikartleggingen er mer omfattende enn å summere bedriftens strøm- og dieselregninger.
Foretakene skal kartlegge minst 90 prosent av den samlede energibruken. Kartleggingen skal så langt som mulig bygge på målte og sporbare data og vise hvordan energien brukes i blant annet bygninger, prosesser og transport.
Deretter skal bedriften finne mulige tiltak for å redusere energibruken. For tiltakene skal forventet energi- og effektbesparelse og lønnsomhet beregnes. Kartleggingen skal også munne ut i en gjennomføringsplan for aktuelle energitiltak.
Planen skal legges fram for foretakets ledelse. Regjeringen har også bestemt at gjennomføringsplanen og en overordnet beskrivelse av hvilke tiltak som er gjennomført, skal omtales i årsberetningen eller offentliggjøres på annen måte dersom foretaket ikke utarbeider årsberetning. Resultatene fra energikartleggingen skal rapporteres elektronisk til Enova.
Kan måtte hente inn energirådgiver
Det stilles også kvalifikasjonskrav til den som utfører kartleggingen.
Forskriften krever ingeniørkompetanse på bachelornivå med hovedvekt på energifag og minst to års relevant erfaring med blant annet vurdering av energibruk eller energiledelse. Bedriften kan bruke egne ansatte dersom de oppfyller kravene og kartleggingen gjennomføres på en uavhengig måte.
Bedrifter som ikke har denne kompetansen internt, må dermed hente inn ekstern kompetanse. Det var også erfaringen til Veflen Entreprenør. Ifølge Anleggsmaskinen brukte selskapet en ekstern energirådgiver til kartleggingen.
EU-regler kan gi nye krav
Samtidig er regelverket for foretakenes energibruk under utvikling: EUs reviderte energieffektivitetsdirektiv fra 2023 er foreløpig ikke gjennomført i Norge. Direktivet er vurdert som EØS-relevant og behandles av norske myndigheter.
EU-reglene bruker også energiforbruk som grense. Foretak med et gjennomsnittlig forbruk over 10 TJ i året, tilsvarende rundt 2,78 GWh, skal gjennomføre energikartlegging minst hvert fjerde år dersom de ikke har et energiledelsessystem. Ved mer enn 85 TJ, rundt 23,6 GWh, stilles det krav om energiledelsessystem.
Det er foreløpig ikke avklart hvordan disse bestemmelsene vil bli gjennomført i Norge. Dagens norske krav er derimot allerede vedtatt. Foretak som ligger over grensen må ha gjennomført og rapportert sin første energikartlegging innen 1. oktober. NVE understreker også at en bedrift som ligger under grensen nå, kan bli omfattet senere dersom det gjennomsnittlige energiforbruket over tre år passerer 2,5 GWh.