For tømrerbedriften Dovre handverk starter byggeprosessen lenge før tømmeret ligger klar på en arbeidsbukk. Den begynner i skogen. Der ser både seniorrådgiver Steinar Moldal og daglig leder Anton Rudi etter furutrær med de riktige egenskapene til de riktige prosjektene.
Les også: Marius har sin trelasthandel i skauen (+)
Furua skal være relativt saktevokst, mest mulig rettvokst og med høy andel kjerneved – dvs. trea må få bli gamle, min 150 – 200 år. Et tre er som et menneske, forteller Anton. Hvert enkelt tre har sine særtrekk og styrker, og vi må velge rett tre til rett formål, fortsetter han.
Hvorfor furu?
Gjennom århundrer har furu vært ett av de aller viktigste byggematerialene i Norge. Den er sterk, tilgjengelig, relativt lett å bearbeide, men det er kjerneveden som virkelig gjør den verdifull. Denne indre delen av stammen er nemlig mettet med harpiks. Harpiksen i treet gir en naturlig beskyttelse mot råte og sopp, som har gjort at gamle stabbur, laftehus og staselige stavkirker fremdeles står oppreist den dag i dag, mange hundre år etter at de ble bygget.
– For at treet skal ha mest mulig kjerneved må det får tid nok til å vokse sakte. En utfordring i dag er at skogbruket i stor grad styres av kvantitet fremfor kvalitet. Raskt voksende tømmer gir mindre kjerneved og dermed kortere levetid. Mange nye bygg trenger vedlikehold lenge før de burde, forteller Steinar. Vi ser stadig hus og hytter som ikke holder stand, rett og slett fordi materialene ikke er gode nok. Det er et tankekors, avslutter han.
Nytt liv for flekkbarking
For å møte denne utfordringen har Dovre handverk gått inn i et prosjekt i samarbeid med Riksantikvaren, NMBU skogfag på Ås, Stange og Romedal allmenning og nestoren Jon Bojer Godal.
Forskningsprosjektet tar opp igjen en gammel teknikk for å få treet til å bli mere varig. Flekkbarking, også kalt blæking eller kvablø, går ut på å skade barken på utvalgte steder mens treet enda står i skogen. Som en reaksjon danner treet mer harpiksstoffer, vi kan også si at treet lager sin egen impregnering.
Den tekniske årsaken til den økte holdbarheten er fortsatt uklar, men det er flere studier som tyder på at stilbenene pinosylvin (PS) og pinosylvinmonometyleter (PSM) spiller en viktig rolle. Dette er en miljøvennlig måte å styrke veden på, sier Anton. I stedet for å tilføre kjemikalier i etterkant, lar vi treet selv produsere beskyttelsen.
I flere gamle bygg i Norge kan man se tydelige spor etter flekkbarkede trær. Dette tyder på at flere av Norges eldre bygninger er bygget av trær som har vært flekkbarket, og det kan se ut som at disse bygningene har tålt tidens tann ekstra godt.
Tradisjon og framtid
I dag diskuteres det stadig strengere regler for industriell trykkimpregnering av trevirke og mange av de giftige stoffene som tidligere ble brukt er allerede forbudt. I takt med klimaendringene øker også behovet for byggematerialer som kan stå i et fuktigere klima. Tradisjonshåndverkets svar på disse utfordringene er å velge naturlig holdbare materialer bearbeidet med teknikker som er testet gjennom generasjoner.
– I en tid der mange leter etter grønne løsninger, viser tradisjonshåndverket at noen av de beste svarene allerede finnes. Å lese skogen, bruke kjerneved og ta i bruk gamle teknikker som flekkbarking. Denne nedarvede kunnskapen er ikke bare historiske kuriositeter, men reelle løsninger for fremtidens byggeri. Tradisjonshåndverk handler også om respekt for materialet, langsiktighet og kvalitet, forteller Steinar. Og det er kanskje nettopp derfor håndverkstadisjoner kan vise vei inn i en grønnere fremtid, avslutter han.
Samarbeid om skogen
For å styrke tilgangen på kvalitetmaterialer må man tenke langsiktig og ha noen gode samarbeid med skogeiere. Og det er det ikke bare Dovre handverk som er opptatt av. Nylig har bedriften vært med på å starte et bedriftsnettverk med andre håndverksbedrifter på Hjerleid og i samarbeid med skogeiere og bygdealmenninger . Målet er å sikre tilgang på skog som kan levere riktig kvalitet, også i fremtiden. Håpet er at dette prosjektet også kan bidra til å øke materialkompetansen i byggebransjen, hos skogeierne og bygningsvernrådgivere.
– For å restaurere stavkirker og andre gamle bygninger er det behov for tømmer av rett kvalitet, kan prosjektleder Helle Hundevadt fortelle. Det er viktig at dette tømmeret blir sortert ut og foredlet, og at vi har en skogskjøtsel som sikrer kvalitetstømmer også i framtida, avslutter hun.