Stavkirkene er våre unike praktbygg fra middelalderen, og mens slike historiske trekirker har gått tapt ellers i Europa, har vi 28 stavkirker bevart i Norge. De er våre bidrag til verdens arkitekturhistorie, skriver Riksantikvaren.
Vedlikehold og prosjekter som øker kunnskapen
– Stavkirkene er blant de eldste bygningene vi har i Norge, og det er fantastisk at de fortsatt er i bruk. Det er viktig at vi tar vare på disse også for fremtiden, og at folk kan lære om historien de representerer gjennom fortsatt bruk, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.
I 2026 får stavkirkene utbetalt fem millioner kroner, der tre millioner er friske tilskuddsmidler fra i år, mens to millioner var lovet i tilsagn fra 2025. For 2026 har to prosjekter fått tilsagn om totalt 2,7 millioner kroner.
– Vi har prioritert at stavkirkene skal unngå vedlikeholdsetterslep, sier riksantikvar Hanna Geiran.
– Samtidig er vi opptatt av å støtte prosjekter som øker kunnskapen og er til nytte for flere stavkirker.
I tillegg til disse tilskuddene betaler også Riksantikvaren for sikring av stavkirkene.
Lager 3D-modell av Borgund stavkirke for beredskap og kunnskap
Borgund stavkirke er nærmest uendret fra middelalderen, og har vært brukt som forbilde ved restaureringen av flere andre stavkirker. Kirken ble målt opp i 1856, men siden den gang har ingen gjort en helhetlig oppmåling.
– De fleste av stavkirkene mangler nyere og nøyaktige oppmålingstegninger som dokumentasjon. Dette er en mangel vi nå kan bøte på med høykvalitets 3D-skanning, sier Geiran.
– Skanningen er derfor viktig som en del av beredskapen, og for å ta vare på den kunnskapen stavkirkene representerer i den europeiske kulturhistorien.
Søkerne til prosjektet er NIKU, i samarbeid med Kulturhistorisk museum og Fortidsminneforeningen. Gjennom laserskanning vil de lage en 3D-modell som kan danne grunnlag for ny oppmåling og tegninger av kirken. Resultatet vil bli brukt til formidling, restaurering, vedlikehold og sikring i forbindelse med klimabelastninger, og i tilfelle brann og hærverk.
– Vi mener at både skanningen og 3D-modellen er viktige og nyttige, både som dokumentasjon og for fremtidige arbeider med kirken, for formidling og for forskning. Ikke minst vil en 3D-modell av kirken være nyttig i planleggingen av nye sikringstiltak. Dette er et prosjekt som både forskere og forvaltning vil lære mye av, og som har stor overføringsverdi til de andre stavkirkene.
Numedal får millioner til tjærebreing av tre kirker
Uvdal stavkirke i Numedal ble sist tjærebredd i 2018, og har nå behov for ny tjærebehandling. Kirken får én million kroner i 2026.
– Dette prosjektet vil også støtte opp under Fortidsminneforeningens kunnskapsprosjekt om tradisjonell, milebrent tjære, som fikk tilskudd i fjor og et tilsagn i år på nesten 500 000 kroner, sier Geiran.
– Tjæringen er viktig for å opprettholde et godt vedlikeholdsnivå på Uvdal stavkirke, og tilskuddet vil gjøre det mulig at mye av arbeidet kan utføres i 2026.
Numedal er også lovet hele 2,7 millioner kroner til tjærebreing i 2027 gjennom tilsagn for Nore og Rollag stavkirker, på henholdsvis to millioner og 760 000 kroner.
Hele Nore stavkirke skal tjærebreddes, og man ser at tjæren på solutsatte flater mot vest og sør, samt taket, nå er helt eller delvis slitt ned. I Rollag stavkirke planlegger fellesrådet å tjærebre veggene.
– Dette er helt sentrale vedlikeholdsoppgaver ved stavkirkene, og derfor vil vi prioritere dette viktige arbeidet for 2027, sier Geiran.
– Det som også er flott med tjæring av stavkirkene, er at det bidrar til at den eldgamle tradisjonen med milebrenning holdes i hevd.
Også Kaupanger stavkirke i Sogn får 400 000 kroner til overflatebehandling i 2026, mens Høyjord stavkirke i Vestfold får 50 000 kroner for å fullføre sitt tjærebreingsprosjekt.
Undredal stavkirke får 50 000 kroner til vask og maling av kirken, siden den er angrepet av svertesopp.
200 000 kroner til NTNUs dendrolab
Dendrokronologi handler om å datere treverk ved hjelp av årringer. Dette fagfeltet er i utvikling og gir oss økt forståelse av vår egen bygningsarv. For å kunne tolke årringene må forskerne ha såkalte grunnkurver, og disse må være gode. Kurvene må vise vekstmønstrene til trærne for en region, og de må inneholde et tilstrekkelig antall prøver fra tre.
– Tilskuddet skal gå til å skaffe flere prøver og analyser, slik at tolkingsresultatene blir sikrere, sier Geiran.
– For stavkirkene er det særlig viktig at vi får styrket kunnskapen om de eldste grunnkurvene, slik at vi kan få best mulig dateringer. Dette er sentralt for forskningen på både stavkirkene og andre historiske bygninger.