Nyoppdaterte data fra Miljødirektoratet gjør det nå mulig for kommuner, utbyggere og planleggere å se landsdekkende hvor «grå arealer» finnes i Norge og hvordan disse arealene er tatt i bruk.
Verktøy for boligbyggere og utbyggere
Kartet viser arealer som allerede er nedbygd eller sterkt påvirket av menneskelig aktivitet, og gir blant annet informasjon om hvor mye av et område som består av bygninger, asfalt og annen opparbeidet overflate.
For byggmestere og entreprenører kan dette bli et nyttig supplement i planprosesser, særlig når målsetningen er å utnytte eksisterende bebygde områder før nye natur- eller landbruksarealer bygges ned. Grå arealer omfatter både boligområder, næringsbygg, veier og parkeringsplasser, og står i klar kontrast til grønne og blå områder som skog, jordbruksland og vassdrag.
Relevant verktøy for boligbyggere og utbyggere
Den nye karttjenesten er utviklet i et samarbeid mellom Miljødirektoratet, Kartverket, Statistisk sentralbyrå (SSB) og Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio). Dataene bygger på det nasjonale grunnkartet for arealanalyse, og tjenester knyttet til kartet gjør det mulig å zoome inn på konkrete adresser, sjekke andelen grønt versus grått på et areal, og planlegge utbyggingsretninger basert på reell påvirkning.
For prosjekter som krever vurdering av lokalisering, som boligbygging, fortetting eller transformasjon av næringsområder, gir «grå arealer»-kartet et mer presist bilde av hvor sterke menneskelige inngrep allerede har funnet sted. Dette kan bidra til å redusere presset på urørte naturområder og jordbruksland, og gi entreprenører og kommuner et bedre beslutningsgrunnlag for å prioritere fortetting fremfor ny nedbygging.
Kan påvirke valg av tomter og fortettingsprosjekter
Kartet er foreløpig i sin første versjon og inneholder ikke detaljert informasjon om planstatus eller eierskap, men skal være et nyttig verktøy som kan danne basis for videre analyser og arealpolitikk. Miljødirektoratet oppfordrer til å bruke denne typen data i kombinasjon med lokale planer og samfunnsbehov for å finne løsninger som både møter behovet for nye boliger og ivaretar viktige naturverdier.
For byggebransjen kan dette bety enklere identifisering av egnede områder for utbygging og omforming, mindre usikkerhet i planfasene, og potensielt kortere saksbehandlingstid når valg av areal står sentralt. Ved å rette større oppmerksomhet mot områder som allerede er påvirket, kan både offentlige og private aktører planlegge mer arealeffektive prosjekter som i mindre grad legger beslag på urørt natur.
Byggmestere og entreprenører anbefales å kjenne til og bruke kartet over grå arealer som ledd i både innledende vurderinger og i dialog med planmyndigheter, slik at nye boligprosjekter kan få plass der infrastrukturen allerede er etablert og konsekvensene for naturen blir minst mulig.