Området ligger rett ved elven, nord for Drammen stasjon, og er tidligere brukt til togoppstilling.
Ved å legge et grønt teppe over tomta og gjeninnføre øyer og myke overganger legger designforslaget «Malstrøm» til rette for rekreasjon og opplevelser, tilgjengelige for alle, samtidig som grøntandelen på tomta økes fra 4 til hele 70 prosent.
Frigjør kraften i elva
Drammenselva har alltid definert byen – som transportåre, kraftkilde og møteplass. Historisk hadde elva myke bredder med øyer og kanaler som strakte seg inn i byen og landskapet rundt, men industrialiseringen rettet ut elva – og harde kanter ble normen.
– Snøhettas forslag gir Drammen en ny møteplass ved elva, med rom for både store øyeblikk og hverdagsliv. Det inviterer barn, unge, voksne og eldre inn, og legger til rette for liv både sommer og vinter. Dette er et konsept som kan bety like mye for Drammen som Operaen og Deichman har gjort for Oslo, sier prosjektdirektør Connie Nyhaven i Bane NOR Eiendom.
Designet til Team Snøhetta, som også består av Asplan Viak og Bollinger & Grohmann, innebærer en transformasjon som skaper et koblingspunkt mellom vann og bredd gjennom etablering av øyer og uterom som styrker det biologiske mangfoldet, og gir byen nye steder for fritid og opplevelser. En byutvikling som ikke kun urbaniserer, men frigjør kraften som ligger i elva, i historien og i menneskene som bor der.
– Dette er en unik mulighet for byutvikling i Drammen. Det er viktig at de sentrale områdene ved Drammenselva fylles på en måte som kommer alle til gode, at det legges til rette for sosiale møteplasser, aktivitet og naturlig kontakt med elva, samtidig som området utvikles med respekt for stedets historie, miljø og fremtidige behov. Skamarken skal bli en storstue, koblet på Drammens puls – et kraftsentrum i konstant bevegelse, sier Anne Cecilie Haug, seniorarkitekt og prosjektleder i Snøhetta.
Skamarken har potensial til å bli en møteplass for både spontane opplevelser og planlagte arrangementer. Åpne bakkeplan med mange innganger, gjennomganger, uformelle sitteplasser og buktende vegger, inviterer inn og innbyr til samvær og aktivitet.
Ulike lokaler, med god takhøyde og akustikk, fleksible flater og robust materialbruk, skaper en åpen og uforpliktende arena. Grønne tak, trær, organiske former og permeable flater gjør Skamarken robust mot ekstremvær – fra hetebølger og flom til krevende vindforhold. Grønne vekster fra den lokale faunaen skaper et rammeverk som lever med årstidene og krever lite vedlikehold.
Materialgjenbruk
Med sin sentrale plassering tett på ny stasjon og ny bybro, har Skamarken et godt utgangspunkt for å bli en sentral møteplass med regional tiltrekningskraft. Konferansehotellet innebærer en transformering av det eksisterende Statens hus. Teglstein blir gulvmateriale, vinduer knuses og blir til nye vinduer, og metallplater får nytt liv som innervegger. Rene masser, tegl og biokull fra treverk knuses og inngår i sirkulære jordblandinger på taket.
I enden av volumet reises det et tårn – et nytt landemerke for Drammen. Valget av tårn innebærer minimering av fundamentering og landbruk, øker kvaliteten i arealene, og er i tråd med bærekraftsambisjonene for prosjektet. Den øverste etasjen blir tilgjengeliggjort i form av en skybar. De lange sidefasadene kles i buet treverk, farget mørkerød som en hilsen til de gamle fabrikkbyggene som lå her før. Fasaden mot nord/øst speiler elva, været og årstidene – og gir bygget et levende uttrykk i takt med naturen rundt.
Future Built-innovasjon
Skamarken skal være et sted for nye løsninger som bidrar til det grønne skiftet. Prosjektet skal også være en læringsarena – med utstillinger og informasjon som gjør bærekraftige praksiser synlige og engasjerende.
Prosjektet ønsker å styrke Drammens naturarv gjennom bruk av verdifulle arter, og å bidra til klimagassreduksjon gjennom bruk av kortreiste, sirkulære komponenter. I tillegg vil flom og overvann utnyttes som en ressurs ved gjenbruk av regnvann i uteområdene. Det vil utforskes hvordan overskuddsvarme fra teatersal og gråvann kan gjenvinnes til oppvarming av bygg og vann, og det vil brukes lavutslippsmaterialer og gjenbruk av eksisterende bygg i utviklingen.
– Vi ønsker ikke bare å utvikle bygg, men å bidra til god og bærekraftig byutvikling. Skamarken skal gi noe tilbake til drammenserne og bli et sted hele byen kan være stolt av. Med vinnerkonseptet på plass starter nå arbeidet med den videre planlegging, i dialog med byen. Dette er starten på noe stort for Strømsø, og for hele Drammen, sier Joachim Hovestøl i Bane NOR.