Kulturhåndverkerne redder huset fra råte og grevling

– Et spennende og faglig interessant prosjekt, sier daglig leder Kristian Mossing i  Kulturhåndverkerne som utfører denne jobben for Museene i Akershus.

Kulturhåndverkerne har lang erfaring i å ta vare på gamle bygg. Mossing og mange av de andre i firmaet har svært høy formell faglig kompetanse.

Vi møter dem utenfor det gamle, verneverdige huset som står under en presenning. Kulturhåndverkerne jobber vanligvis med å sette i stand deler av bygninger, men her skal de istandsette hele huset.

– Dette er et helhetlig prosjekt, i prinsippet som et nybygg, sier bas Lars Gustav Dal som har ti års erfaring med å bygge nye hus – som tømrer.

Han snakker om alt fra grunnarbeid, muring, bærekonstruksjonen, bjelkelag, gulvlegging og taktekking til vinduer og dører.

Opprinnelig standard

– Vi restaurerer huset mest mulig slik det var opprinnelig, sier de to. Men det har oppstått mange dilemmaer underveis.

– Hvor mye av det gamle, opprinnelige, skal de ta vare på?

– Det spørsmålet har dukket opp mange ganger. En firedel av tømmerstokkene er svært dårlig noen steder, på øvre halvdel av utsiden. Men tre firedeler er bra, forklarer Mossing. Disse skadde tømmerstokkene er med og bærer huset, i tillegg til at de isolerer.

Et annet sted, spesielt i et laftehjørne på tømmerkassa, er lafteknutene nærmest borte på grunn av råte.

– Vi skal forsterke dette hjørnet med jernbeslag.

Skadene på tømmeret utvendig blir ikke synlig, når veggene kles igjen med tømmermannspanel, slik bygget var opprinnelig. Noe gammelt panel kan brukes om igjen. Ødelagt panel erstatter de med ny som de lager på deres eget verksted, slik de opprinnelige panelbordene var. Slik blir det med gulvene også. De lager nye gulvbord der det er nødvendig.

Tenkte nytt om verneverdig laft

Dette er ikke et fredet hus, men et hus som er verneverdig. Derfor står bygningsvernhåndverkerne mye mer fritt i dette prosjektet sammenlignet med Eidsvollsbygningen som de har rammeavtale med. Eidsvollsbygningen er fredet.

Kulturhåndverkerne begynte å arbeide på husmannsplassen siste del av 2024. Jorda lå inntil huset og opp mot veggene. Mye tømmer nederst på tømmerkassa var så dårlig at det hadde råtnet og blitt til jord. En grevling hadde gravd ut et hull i jorda og flyttet denne jorda oppunder bygningen på et sted, noe som gjorde huset enda verre.

Grunnmuren er laget av naturstein. Denne steinmuren restaurerer de.

– Vi jekket opp hele huset, slik at det hang i «løse lufta», forklarer de.

Da kom ideen om å starte et teknisk forsøk. I stedet for å lafte nye tømmerstokker oppunder de gamle på byggeplassen, demonterte de hele fjerde rad tømmer som var i god stand. Disse tømmerstokkene tok de med til deres hall ved snekkerverkstedet på Dal, hvor de holder til i Eidsvoll kommune på Romerike nordøst for Oslo.

– Vi satte stokkene opp-ned og laftet «på» de gamle i stedet for «under» dem. Deretter monterte vi de gamle og de nye stokkene tilbake på huset. Det fungerte fint, understreker de.

Huset hadde noen setninger, og ble rettet opp 11 centimeter mens de arbeidet med gjenoppbyggingen.

 S-veggen

– Den ene langveggen på dette gamle huset så ut som en S!

Veggen bulet 20 centimeter innover et sted og 20 centimeter utover et annet sted. Disse 40 centimeterne ble rettet opp, slik at veggen ble tilnærmet rett.

Konstruksjonen, på dette seks ganger åtte meter store huset, var ikke bra. Innvendig var det ingen bærende vegg. Langveggene ble opprinnelig holdt sammen av en stokk, men denne stokken var tatt bort! Det skal monteres inn jernstag, som skal binde huset sammen i etasjeskillet.

Husets elendige forfatning skyldes også utett tak.

– Det gamle taket hadde impregnerte trebord som er lagt på i senere tid for at det skal se gammelt ut. Vi legger et nytt tradisjonelt tretak, sier de.

Det blir et tretak med solide bord. Disse bordene får spor som skal lede bort vannet. Sporene blir høvlet på byggeplassen av Kulturhåndverkerne.

Spesiell historie

Husmannsplassen Klokkerenga har en spesiell historie. Den består av hovedhuset, en låve med fjøs, et stabbur og en vedskål. Dette er de eneste bygningen som står slik de opprinnelig gjorde på Eidsvoll bygdetun.

Hovedhuset er et bygg på totalt 96 kvadratmeter i to etasjer, i tillegg til utbygg med kjøkkeninngang og en trappegang. Huset består av to laftekasser, den eldste antatt fra 1600-tallet, den andre fra om lag 1840. Da huset ble bygd på en etasje, rundt 1840, ble den eldste laftekassa med tak konstruksjon demontert, og satt oppå den nye.

Huset har mange spesielle detaljer, som forteller mye om historien. I andre etasje er det en skillevegg som kun består av enkle bord, montert nede ved gulvet og oppunder taket. Døråpningen i denne veggen er også svært minimalistisk, ved at dørkarmen kun består av en enkel list.

– Enklere vegg kan man vel ikke bygge! Sier bas Dal.

Denne veggen er noe av det som er aller best bevart i huset. I vindusåpningene i andre etasje er det lett å se noe annet som ble bygd på en svært spesiell måte.

De laftede tømmerstokkene er bundet sammen med metalldeler fra en gammel ljå. De som bygde huset, brukte med andre ord det de hadde.  Og mellom stokkene er det lagt mose.

Husmannshuset har fått mange nye hele tømmerstokker.

– Vi har skiftet 160 meter tømmer i dette huset, sier de.

Mange stokker er skjøtet. Ved inngangspartiet har de også tatt vare på mest mulig gammelt. Der skjøter de stendere med fransklås.

Det nye tømmeret er sent vokst gran og  malmen furu, hentet fra en skog i nærheten av husmannsplassen.

Restaurering

Kristian Mossing og Frode Hilleren eier firmaet Kulturhåndverkerne AS. De kjøpte det i 2016, etter at de hadde jobbet i ulike firmaer med veldig mye forskjellig tømrerarbeid i mange år.

– Vi hadde et ønske om å drive med restaurering på heltid. Og det har vi lyktes med. Sommeren 2026 har vi 10 års jubileum! Sier Mossing.

– Jeg har interesse for gammelt håndverk og gammel byggeskikk. Derfor synes jeg det er veldig givende å arbeide med gamle bygg, som for eksempel det på husmannsplassen på Eidsvoll bygdetun, sier Mossing.

Kulturhåndverkerne har til sammen syv ansatte, inkludert de to eierne. Fire arbeider heltid, to på deltid, en har permisjon for å arbeide på Svalbard.

Mossing har bachelor i tradisjonelt bygghåndverk på NTNU.

– Jeg startet utdanningen på Høgskolen i Sør-Trøndelag da det het «teknisk bygningsvern og restaurering», før det ble lagt inn under NTNU og skiftet navn til «tradisjonelt bygghandverk», sier Mossing. To av de ansatte på prosjektet på husmannsplassen er i ferd med å ta samme utdanning, i tillegg til at de arbeider.

Husmannshuset skal bli ferdig restaurert sommeren 2026.

– Tar de godt vare på dette huset, kan det stå godt i mange generasjoner, i flere hundre år, sier Kristian Mossing og Lars Gustav Dal i Kulturhåndverkerne.