Brann i det tette trehusområdet i Lærdal 7. juni 2025. Denne gangen ble to hus skadet, mens over 40 gikk med i storbrannen i 2014. (Foto: Jan Christian Jerving/ NTB, Riksantikvaren)

12 millioner til brannsikring av viktige trehus

I 2026 deler ni fylker 12 millioner til brannsikring av våre verdifulle trehusområder.

I Norge er det rundt 220 områder på Riksantikvarens liste over tette trehusmiljøer. De gamle husene står tett i tett, og brannsikringen av dem byr derfor på ekstra utfordringer for nabolagene.

Flere alvorlige branner i 2025

– Trehusområdene er kulturskatter, og vi finner dem over hele landet. Dette er populære boligområder som mange trives i, og derfor er det viktig at vi gir eierne en håndstrekning for et tryggere bomiljø, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.

I 2026 fikk 10 fylker 39 søknader på 31.1 millioner kroner. Det er en nedgang på ca. tre millioner fra 2025. Vestfold har ubrukte midler fra i fjor, og har derfor ikke søkt videre til Riksantikvaren om midler for 2026.

I Storgata i Tromsø ligger husene tett i tett. I 1969 brant 24 hus ned i det tette trehusmiljøet. (Foto: Trude Isaksen, Riksantikvaren)

– Brann er en av de største bekymringene vi har for kulturminnene våre, konstaterer riksantikvar Hanna Geiran.

– Når et kulturminne er borte, så er det borte for alltid. I 2025 så vi flere alvorlige branner i gamle verneverdige trehus, blant annet i Lærdal, Arendal, Kristiansand og i Drammen, som viser betydningen av at både brannvesenet og nabolagene har gode planer for sikringen.

I de tette trehusområdene kan en brann i et hus fort spre seg til nabohusene. Dette betyr at nabolagene må samarbeide, fordi manglende sikring i en bygning kan i verste fall bety en større bybrann hvor flere hus går med.

Færre kommuner har søkt om midler til brannsikringsplaner

Fylkeskommunene har fått færre søknader fra kommunene om midler til brannsikringsplaner for 2026. Det er mulig å søke til både nye planer og oppdatering av eldre planer.

– Gode planer er uvurderlig når det brenner, og vi prioriterer alltid brannsikringsplaner først, sier Geiran.

– Nedgangen i søknader om planer kan være svært positivt, dersom nedgangen betyr at mange kommuner har gode planer på plass, sier Geiran.

I 2008 brant det i Skuteviken i Bergen. (Foto: Asbjørn Spange Brekke, Riksantikvaren)

– Dersom det er andre grunner til at færre søker, slik som manglende kapasitet og ressurser til å lage planer, lover det dårlig. Dette vil vi finne ut mer om.

Agder fylkeskommune har vist til at økningen i søknader fra deres fylke bunner i økt bevissthet på grunn av flere branner på Sørlandet.

Bybranner er en trussel også i dag

Norge har hatt flere bybranner, og den siste store var i Lærdal i 2014, hvor over 40 hus ble flammenes rov.

Bybranner er ikke bare et historisk fenomen. Trondheim hadde større branner i 2007 og 2004, i Bergen brant flere av Skuteviksbodene i 2008, Harstad hadde en bybrann hvor fem hus gikk med i 1992, og Tromsø mistet 24 bygninger i 1969.

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *