Ordfører Wilhelmsen styrer en kommune med store muligheter og utfordringer. Nå har landsforeningen Bygghåndverk Norge invitert seg og mestere fra mur-, maler-, blikk- og tømrerfaget til rådhuset for å gi Wilhelmsen deres mening om Tromsøs rammeavtaler, krav om geotekniske undersøkelser og bompenger, nye arealer for næringsvirksomhet og behandling av byggesaker.
Behandlingstid og geotekniske undersøkelser
– Vi har byggesøknader ute i flere kommuner og alle sliter med å overholde fristene. Også Tromsø, sier byggmester Yngve Johnsen i BME Johnsen AS. Firmaet hans har kaibygging som spesialfelt og Johnsen mener at saksbehandlingen tar stadig lengre tid og møtes med flere innsigelser enn før.
– Vi må purre hele tiden og opplever at saksbehandler glemmer å oversende saker til andre etater, som Kystverket. Resultatet er at selv enkle byggesaker stopper opp. Det er uheldig for alle, sier Johnsen til ordføreren og gruppeleder i kommunestyret Pål Julius Skogholt (SV).
Etter jordskredet i Gjerdrum har kommunene innført krav om geotekniske undersøkelser over en lav sko. Slike undersøkelser koster flere hundre tusen kroner og byggmester Johnsen mener kravet er unødvendig i mange byggesaker:
– Jeg taler for de fleste entreprenørene i Tromsø. Kommune må vise bedre skjønn enn å forlange dette når huset står på rent fjell eller når det søkes om seksjonering av en eksisterende eiendom, sier han.
– Jeg har hørt før at vi får ansvaret for sen saksbehandling. Jeg forsvarer ikke at dette tar tid, men kommunen sliter med rekrutteringen til saksbehandlingen og vi opplever at erfarne saksbehandlerne rekrutteres ut til private firmaer. Så har vi tatt grep og nylig ansatt en ny leder som vi har tro på at skal korte ned tiden for saksbehandlingen, svarer ordfører Gunnar Wilhelmsen.
Direktør Robert Steen i Bygghåndverk Norge lurer på om ikke enklere byggesøknader kan ekspederes ved hjelp av data og kunstig intelligens. Slik behandling er nå blitt rutine i andre bransjer, som finans og forsikring.
– Da kan jo de simple søknadene godkjennes på sekunder? spør Steen.
– Her har Tromsø en utfordring. Kartbiten for reguleringsplanen er ikke digitalisert. Dette må sjekkes manuelt, forklarer ordføreren.
Vil bli hørt om bompenger og nye næringsarealer
Blikkenslagermester Pål Hansen skulle ønske at Tromsø kommune ble bedre til å inkludere håndverksbedriftene før store beslutninger tas.
– Vi håndverkere føler at vi sjelden blir tatt med på råd. Ta innføringen av bompenger. For et firma med ti biler koster det nå 200 000 kroner ekstra i transport årlig, sier Hansen.
– Jeg kommer selv fra det private næringslivet og mener at her tar dere feil. Vi tar alle bedrifter – store og små – på alvor. Bompenger er Tromsøs største miljøtiltak. Når vi har bestemt oss for å gjøre dette, så må vi gjennomføre og bompengene er en del av en samlet løsning der innbyggere, stat, fylke og kommuner bidrar. Skal vi utvikle oss riktig vei er vi avhengig av dette spleiselaget, svarer ordfører Wilhelmsen.
Firmaet til Hansen, Kvaløya Blikk, trenger nye og mer hensiktsmessige næringslokaler enn de har i dag.
– Som mange andre firmaer betaler vi dyrt for leie av lokaler. Kan ikke kommunen sette av arealer til næring? spør han.
– Vi jobber for å finne flere nye arealer for næringene i Tromsø. Vi har akkurat etablert Grøtsund industripark og jobber videre med arealer i Ringveien og Fyllingsdalen. De neste tiårene bør kommunen sikre seg arealer når det er mulig, forklarer ordføreren.
Rammeavtaler og kommunale AS
De siste årene har Tromsø kommune drevet i pluss og bygd opp et økonomisk handlingsrom. Men årsregnskapet for 2023 viser et merforbruk på 259 millioner kroner. Kommunen må i år redusere sine driftsutgifter med 100 millioner og spare inn ytterligere 400 millioner fram til 2028.
Håndverksmesterne ber ordføreren om å innføre økt kontroll med firmaene som utfører rammeavtaler og vinner anbud innen håndverkstjenester. Her er det penger å spare og kvalitet å vinne, mener de.
– Mange tør ikke å snakke om dette, av frykt for å miste oppdrag i kommunen. Men en del av rammeavtalene deres fungerer nå dårlig, fastslår byggmester Bjørn Skoglunn.
Håndverkerne gir ordføreren eksempler på at bedrifter vinner anbud med lavest timepris, som de så tjener inn ved å fakturere flere timer.
– Vi hører om 20 timer fakturert bare for å skifte en dør. Og firmaer som tar betalt for faglært arbeid uten at noen av de ansatte har fagbrev, sier regionleder Bård Vegar Skogli fra Byggmesterforbundet.
– Dette er påstander som burde tas opp med administrasjonen i kommunen, svarer ordfører Gunnar Wilhelmsen og legger til at anskaffelsesavdelingen skal styrkes videre.
– Gi oss spesifike tilfeller, så skal vi grave litt, sier gruppeleder i kommunestyret Pål Julius Skogholt.
Et av målene til Tromsø kommune i sine anskaffelser, er Tromsø kommune skal øke og forbedre bruken av digitale verktøy som støtte i anskaffelsesprosessen.
– Gjør som Stavanger og Oslo og innfør HMSREG. Da får Tromsø kommune trygg oversikt og kontroll med hvem som utfører arbeidet, om de har lærlinger og hvilken faglært kompetanse håndverkerne har, foreslår Robert Steen.
Malermester Svein Morten Sørensen i Maleran AS ber kommunen om å dele opp rammeavtalene slik at hvert håndverksfag tilgodeses.
– De som avtaler innkjøp gjør så godt de kan, men bør opplæres bedre. I malerfaget sliter vi med at innkjøpere slår sammen ulike oppgaver. Et rom skal skifte vinduer og dører – det går til snekkeren – og så spør han om de ikke kan male taket samtidig. Det er lettvint, men vi slik taper vi jobbene, forklarer Sørensen.
Ordfører Wilhelmsen liker ikke det han hører.
– Ingen av oss vil ha det sånn. En optimal miks i rammeavtaler er prosenter med faglært, lærlinger og ufaglærte. Og avtaler er til for å følges i alle deler av kommunen, sier han.
Håndverkerne har sett det de mener er uregelmessigheter ved innkjøp av håndverkstjenester hos de kommunalt eide boligselskapene Arnestedet Eiendom og Tromsøbolig KF.
– Her ble for eksempel en storkontrakt avlyst rett før inngåelse uten dialog og vi er bekymret fordi boligselskapene administrerer store bygningsmasser, sier byggmester Bjørn Skoglunn som vil vite om selskapene er underlagt samme regler som resten av Tromsø kommune.
– Vi flytter ikke og etablerer nye selskaper for å omgå regelverk. De organiseres som egne enheter, for å etablere egne styrer med kompetente folk og for å øremerke midler fra drift og utleie slik at det blir mer til oppussing av nedslitte boliger. 30 prosent av bygningene i disse selskapene er uegnet, og her må noe gjøres fort, svarer ordfører Wilhelmsen og legger til;
– Jeg forutsetter at disse selskapene ivaretar de retningslinjene som Tromsø kommune drives etter. Og at det ikke gjøres innkjøp utenom rammeavtalene.