Markedet for bevaring av eldre bygninger tilføres store penger i årene som kommer.
Les også: Går til grønnere og gamle beiter og Riksantikvaren startar arbeidet med en handverksstrategi
Voksende marked, færre håndverkere
Som kjent har regjeringen øremerket 10 milliarder kroner (500 millioner årlig) til bevaring av kulturhistorisk viktige kirker de neste tiårene. Riksantikvaren råder over 450 milloner i årlige tilskudd til andre fredete kulturminner. Fra private stiftelser, fylkeskommuner og fond vil det bevilges flere hundre millioner.
– Summen er egentlig enda større, fordi tiltakshaverne også betaler egenandeler. Vi har aldri hatt mer midler til bevaring enn i 2023. Men markedet er sårt presset for gode håndverkere som kan gjøre jobbene fagmessig, sier Kolstadløkken til Byggmesteren.
I fjor viste en analyse at Norge går mot en akutt mangel på utførende håndverkere med kompetanse innen tradisjonshåndverk. Tilførselen av yngre fagfolk fra formelle utdanninger og firmaer er for liten.
– Forskjellene er store fra fylke til fylke. Det er murere, malere og blikkenslagere som det er størst mangel på, og i Nord-Norge er situasjonen vanskelig for alle fag. De store byggfagene har også utfordringer ved at tradisjonshåndverket i for eksempel tømrerfaget har lite fokus i et moderne utdanningsløp, sier avdelingsdirektøren i direktoratets kulturminneavdeling.
Hun vil ikke tallfeste hvor mange flere håndverkere som trengs.
– Behovet er stort nå og økende. Det trengs hundrevis av nye håndverkere og flere må få spesialkompetanse på de mindre håndverksfagene, lokale byggeskikker og metoder, fastslår Kolstadløkken.
Alle må ikke ha bachelorgrad
Lyspunktet for Riksantikvaren er den store underskogen av kurs og samlinger på området. Interessen for tradisjonshåndverk og gjenbruk øker hos unge og voksne håndverkere.
– Gode krefter som blant annet Fortidsminneforeningen, bygningsvernsenterne og Sparebankstiftelsen gjør en super jobb med å inspirere unge til å bli kjent med og velge tradisjonshåndverk. Vi har gode formelle utdannelser på fagskolene og i NTNUs bachelorutdanning, sier Kolstadløkken som minner om at dagens situasjon er bedre enn for 20 år siden.
Likevel er tilførselen for liten.
– Kapasiteten må opp. Markedet trenger masse håndverkere fra den «moderne» siden av byggebransjen. At de som er gode på å bygge og fikse nyere bygg, også kvalifiserer seg for arbeider med hus fra gamle dager, sier Kolstadløkken.
Riksantikvarens krav om erfaring og kompetanse hos de utførende håndverkerne som gjør antikvariske arbeider må diskuteres.
– Alle som jobber på gamle hus må ikke ha bachelorgrad i teknisk bygningsvern. Det bør ikke stilles samme krav til deg om du skifter taket fra 1980 på en eldre kirke, som når du restaurerer en mur fra 1100-tallet. Samtidig ser vi at slike vurderinger gjøres i dag i anbudene, sier Kolstadløkken og tilføyer:
– Kan du dokumentere at du har skiftet ut bunnstokker eller istandsatt eldre vinduer før, så kan du være kvalifisert for denne typen tiltak. Dette må oppdragsgivere som fylkeskommunene og vi andre kommunisere bedre ut til flere håndverksbedrifter.
Ny håndverksstrategi skal gi svar
Så hvordan skal Riksantikvaren få flere utførende håndverkere inn i markedet for bevaring? Det skal en ny håndverksstrategi svare på i 2024.
– Vi har dannet en styringesgruppe med Utdanningsdirektoratet, Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse, Kulturdirektoratet og Riksantikvaren. Eksterne medlemmer er Norsk Håndverksinstitutt og BNL, forklarer Kolstadløkken.
Snart sender styringsgruppen ut et høringsforslag til rammeverk for håndverksstrategien.
– Her foreslår vi hvilke temaer som strategien skal handle om. Så vil vi at alle bransjeorganisasjoner, fagfolk og ildsjeler kommer med tilbakemelding om temaene er relevante og gode og sender oss sine innspill til høringen av rammeverket.
Rammeverket vil deretter legges til grunn for utvikling av Riksantikvarens håndverksstrategi.
– Vi ønsker å høre fra dere enten det gjelder ønskete opplæringstiltak, antall studieplasser, kompetansekrav, incentiver til bedrifter og så videre. Vi ønsker å treffe planken med denne strategien fra start i 2024, sier Kolstadløkken.
– Bør det etableres en «Gammel Doffin» for å synliggjøre alle bevaringsjobbene i Norge?
– Det er et interessant forslag! Jeg kan avsløre at et av hovedtemaene vi foreslår for strategien er å se på hvordan kulturmiljøforvaltningen kan bli mer forutsigbar for håndverksbransjene. Vi må vise at det er masse langsiktige jobber i dette markedet om bedriften din satser på antikvariske arbeider, sier avdelingsdirektør Turid Kolstadløkken.
En kommentar til “Alt for få kompetente håndverkere til jobber verdt milliarder”
Dette er et komplekst og stort og omfattende tema. Eg er byggmester i kulturbygde Voss og med mange sertifiseringer innen byggningsvern og mange tiltaksplasser under sentralgodkjenning. Satt som representant fra byggmestere i Byggvernsenteret som ble etablert på Tvildemoen Voss under Akademiet som prosjekt. Etter 3 år når vi var kommet mest helt i land med god oversikt masse kurs og praktiske jobber i fylket, ble dette Byggningsvernsenteret lagt ned. Det meste av håndtverkere mestere og interreserte mistet da helt troen på at Byggningsvern hadde og har betydning. Har selv vært daglig leder eier og opplæringsansvarlig I Voss sin eldste håndtverksbedrift fra 1925 i over 40 år. Ble rett og slett sjokka når fylket bestemte nedleggelse av et byggningsvernsenter som var svært godt oppe og gikk, og med en svært engasjert og dyktig daglig leder. Det vi hadde bygd opp over 3 år ble revet ned og helt borte over natten. Slikt setter spor, og gjør at vi som har vert med en mannsalder mister helt troen på eget fag. Eg er mykje engasjert i viktige saker for Byggmesterforbundet inn mot Storting og fylker, og ellers rundt og snakker på skoler om problematikken rundt bygg og bygningsvern. Denne nedleggelsen av Byggningsvernsenteret på Voss gav en så negativ opplevelse at byggebransjen mistet helt troen på den delen som omhandler bygningsvern. Det er rett og slett bare trist. De fleste som var engasjerte forsvant over natten til andre ting innen byggenæringen. Mistet troen på at det var nok vilje til å satse på bygningsvern. Mvh.Sveinung Riber Møen&Saue AS byggmesterfirma Voss