I Byggmesteren 28. april kan vi lese om alvorlige forhold for utenlandske arbeidstakere i byggebransjen.
Les også: Utenlandske arbeidstakere må finne seg i mer
Mange kan ikke norsk
Natasza Bogacz i Caritas Norge forteller at norske arbeidsplasser ikke er trygge nok for denne ansattgruppen. Hun uttrykker bekymring for underrapportering av arbeidsulykker for arbeidsinnvandrere som ikke kjenner rettighetene sine, særlig for de som ikke behersker norsk.
«Om arbeidstakeren må til legevakta, hender det at sjefen er både sjåfør og tolk», forteller Bogacz, og hun har erfart at når sjefen tolker kan skadeårsaken skjules.
Har alltid krav på uavhengig tolk
En slik praksis om å benytte sjefer, mellomledere, kolleger eller andre tilfeldige personer til tolking i møte mellom helsevesenet og minoritetsspråklige innbyggere er ikke i tråd med norsk lov.
Tolkeloven § 6 pålegger både legevakter og alle andre offentlige organer å benytte tolk når det er nødvendig for å yte forsvarlig hjelp og tjeneste. Det vil det for eksempel være dersom en minoritetsspråklig arbeidstaker har blitt utsatt for en arbeidsulykke.
Tolkeloven § 7 stiller krav til at den som oppnevnes skal være en kvalifisert tolk, det vil si kvalifisere til oppføring i Nasjonalt tolkeregister (offentlig tilgjengelig på www.tolkeregisteret.no).
Loven stiller også krav til tolkers habilitet, nøytralitet og upartiskhet i de tolkede møtene, dette er for å sikre at tolkingen utføres profesjonelt og at den som tolker ikke har egne interesser i samtalen.
IMDi gir veiledning til offentlige organer dersom de opplever utfordringer.