Styreleder Trude Knutzen Knagenhjelm etterlyser en større satsing på brannsikring av fredede bygg og verneverdig trehusbebyggelse, men også skatte- og avgiftslettelser for kostnader ved slikt arbeid. Bildet viser de innpakkede restene av den fredede bygningen på Akershus festning som brant 4. februar 2023. (Foto: Trond Rødsmoen, Fortidsminneforeningen)

Brannsikring på sparebluss

Så skjedde det igjen. En februarnatt brant det i det freda bygget der Festningen restaurant holdt hus. Da jeg så nyheten, hadde jeg vondt for å tro det. Kunne noe sånt skje på selveste Akershus festning? spør styreleder Trude Knutzen Knagenhjelm i Fortidsminneforeningen.

I et freda bygg brukt som restaurant, midt i en av Oslos kulturhistoriske perler, manglet det sprinkleranlegg!

Forsvarsbygg eier bygget, og selv om hele festningen med ytre anlegg ble fredet av Riksantikvaren i 2014 viser det seg at dette viktige kulturminnet ikke var godt nok sikret mot brann.

Med jevne mellomrom ser vi også at verneverdig bebyggelse brenner, ofte som følge av forfall. Et skrekkens eksempel på dette var Elgesetergate 30b i Trondheim, kjent som Jugenddronninga, som brant i august 2022.

Den lenge rivingstruede Jugenddronninga i Trondheim ble vedtatt bevart i 2020, til stor glede for alle vi som har kjempet i årevis for å redde bygningen. 27. august 2022 brant gården som sto tom. Eier er Trøndelag fylkeskommune. (Foto: Fortidsminneforeningen)

Eieren av bygget, Trøndelag fylkeskommune, hadde da latt gården forfalle og stå usikret, selv om bystyret i Trondheim hadde vedtatt at bygården skulle bevares. Ildsjeler fra Fortidsminneforeningen som endelig trodde at kampen for bygget var vunnet, fortvilte og ropte, «Jugenddronninga brenner – hvordan kan dette skje?». Sinne og frustrasjon resulterte i en spontan aksjon ved eiendommen og mange medieoppslag.

Varmesøkende kamera, sprinkling og informasjon

Også branner som rammer historiske tette trehusmiljøer, slik som Lærdalsbrannen i 2014 og Risør i 2021 ryster oss. Etter brannen i Lærdal kom det midler til brannsikring og brannsikringsplaner på statsbudsjettet, men siden den gang har tilskuddssummen stått tilnærmet stille, kostnadsøkningen tatt i betraktning.

Per i dag har 60 prosent av de 180 tette trehusmiljøene fått brannsikringsplaner. Dette er bra, men samtidig bidrar ikke planer alene til brannsikring. Det må også fysiske tiltak til, som varmesøkende kamera, sprinkling og ikke minst informasjon til huseiere. Da monner ikke de avsatte midlene.

Eiere av bygninger som ikke ligger innenfor de tette trehusmiljøene har ofte store utgifter til forsikring, og er prisgitt støtte fra private stiftelser til brannsikringstiltak. Summen av utgiftene gjør at mange ikke ser seg i stand til å sikre seg mot brann slik de kunne ønske.

Jeg undrer meg om systemet er godt nok, og frykter for det vi kan tape for all tid. Gjennom mange år har Fortidsminneforeningen jobbet for styrket brannsikring av verneverdig trehusbebyggelse. Vi tror at det må finnes noen gulrøtter for eiere av freda og verneverdige bygg, som f.eks. skatte- og avgiftslettelser. Nyheter om nye branner forteller oss at dette fortsatt er punkter vi må ha på agendaen.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *