I juni 2022 vedtok EU-parlamentet forbud mot salg av nye bensin- og dieselbiler etter 2035, også for hybridbiler. Øst-Europa og deler av bilindustrien synes forbudet kommer for tidlig, men politikerne i Norge og EU er tilfreds. Nå lar de marked og høye avgifter gjøre resten av ryddejobben. Bilprodusentene må omstille sine biler til helelektrisk drift hvis de vil selge nye om noen år.
Les også: Nå er det tjue prosent elbiler på norske veier
Enda dyrere?
NAF har regnet ut at med juli-prisene på drivstoff må du ut med 7763 kroner mer i året for å fylle tanken på en dieselbil, og 5 255 kroner mer i året for en bensinbil. Siden mars 2022 har prisen ligget godt over 20 kroner, med en topp i juni på 26,16 kroner literen for bensin.
Med slike priser koster det nesten syv ganger så mye å fylle dieselbilen som å lade elbilen.
– Nivået er allerede ekstremt høyt, som Truls Martin Claussen i RSA Bil sier. Han tror ikke at de statlige avgiftene på diesel økes ytterligere. Forskere ved Transportøkonomisk institutt (TØI) ser heller ikke for seg en nye, særnorske økninger i prisene på bensin og diesel i 2023.
Unntaket er kommunale avgifter som bompenger. Her kan byene øke prisene sine jevnt og trutt når det passer dem og kommunekassa.
Stort utvalg lenge
Bruktmarkedet er fullt av dieselbiler med priser som holder seg godt – delvis på grunn av pandemien og leveringstrøbbel av deler og nye biler. Bilforhandlere og forskere regner med økt import av dieselbiler til Norge, men i løpet av de neste ti årene vil en stor del av dieselbilparken forsvinne. Igjen står de største og kraftigste bilene ute på bygda. Der det er mest bruk for dem.
Flertall mot forbud
Få tror at norske myndigheter vil forby salg av nye bensin- og dieselbiler, slik som for eksempel New York og California har vedtatt fra 2035. I Norge er målet at det ikke skal selges nye utslippsbiler etter 2025. NAF tror at dieselbiler er helt borte fra norske veier i 2040.
En undersøkelse fra Universitet i Bergen viser at et stabilt og økende flertall av Norges befolkning er imot flere forbud mot nye bensin- og dieselbiler. Undersøkelsen viser at det i januar 2022 var store forskjeller mellom «by og bygd» i holdninger til bilparken.
Mens omtrent halvparten av de som bor i storbyene støtter forslaget om å fase ut salg av bensin og dieselbiler, mener kun 13 prosent av de som bor i spredtbygde strøk det samme.
Generelt reduseres støtten til et forbud når man beveger seg ut fra storbyene, og den fortsetter å synke med redusert bebyggelse.