Vi kunne i sommer lese enda en rapport fra FNs naturpanel om at verden står ovenfor en naturkrise ved at stadig flere arter og det biologiske mangfoldet er truet. Det er vedtatt nasjonale- og regionale føringer som setter rammer for hvordan byen vår skal vokse og hvilke interesser som skal måles opp mot hverandre.
Dette er noe av bakgrunnen for at kommunen har utarbeidet en ny naturstrategi for Bergen.
Les også: Oslos lærebedrifter merker byggeforbudet på kroppen (+)
Hvilke føringer ligger i strategien?
Naturstrategien definerer natur som alle områder med verdi for ett eller flere naturgoder slik som naturmangfold, rekreasjon, karbonlager eller jordbruk.
Den foreslåtte naturstrategien styrer i retning av at områder som fremdeles er «byggeland» i dagens kommuneplan, i fremtiden kan bli definert som areal som skal forbli urørt. Videre nedfelles et prinsipp om arealnøytralitet. Dette vil i praksis si at det totale grønne arealet i kommunen ikke skal endre seg over tid, og at dagens naturarealer skal bevares så langt det er mulig. Dersom arealer fjernes så skal disse kompenseres ved at nye arealer skal tilbakeføres.
Altså; skal du bygge på en tomt som er definert som grønn, må du tilby et tilsvarende areal tilbake. Hvis ikke tilsier strategien at du ikke kan bygge i disse områdene.
Når naturstrategien er vedtatt vil denne danne et utgangspunkt for utviklingen av ulike temaplaner, temakart og ulike regnskap som skal verne om naturverdier. Disse vil få direkte konsekvenser for arbeidet med ny kommuneplan, eksisterende og nye reguleringsplaner – med andre ord; hvert enkelt byggeprosjekt. Selve strategien vil ikke alene tilsidesette dagens KPA og øvrige reguleringsplaner
Dette kan få store konsekvenser, for eksempel kan prosjekter på tomter som i dag er regulert til boligbygging bli skrinlagt dersom det vil medføre at natur bygges ned. Dette er selvsagt positivt som ledd i bevaring av naturkvaliteter, men ikke for boligbygging og reguleringstakten i kommunen.
Det er derfor viktig at alle nye temakart og veiledere som baser seg på naturstrategien formuleres slik at den åpner for konkrete gode vurderinger og sikrer nødvendig fleksibilitet når de ulike hensyn skal veies opp mot hverandre.
Dersom føringene som legges ned blir for rigide og lite fleksible, vil dette medføre en ytterligere nedgang i antallet reguleringsplaner som er vedtatt med påfølgende høyere boligpriser. Resultatet blir fort at kommunens grunnleggende mål om mangfold, sosial utjevning og boligforsyning blir svært krevende å oppnå.
Kronikken er gjengitt med tillatelse fra forfatterne Olav Pedersen, Ingrid Sævold Moe og Kevind Grindland i Advokatfirmaet Harris. Kronikken sto først på trykk i Estate nyheter.