I Ottarsrudgrenda utenfor Drøbak har noen heldige småbarnsfamilier klart å komme seg inn på boligmarkedet.
– Vi stortrives og er veldig glade for at vi kjøpte her. Det er blitt et godt miljø med masse unger og liv, sier tømrer Joakim Hage. Her kjøpte han og familien et av de første rekkehusene i 2019. Siden da har prisen på drømmeboligen deres økt med to millioner kroner.
Les også: Mesterhus: Stadig flere kommuner innfører bygge- og deleforbud (+)
Lager knuter på boligmarkedet
Byggmester Sindre Sandberg er i mot dagens knutepunktstrategi slik den praktiseres i kommunene rundt Oslofjorden. Firmaet Frank Kristiansen AS møter store utfordringer når kommuner som Vestby, Ås og Nesodden ilegger bygge- og deleforbud på allerede regulerte tomter.
En årsak til Sandbergs problemer er at kommunene må tvinge gjennom statlige knutepunktstrategier der 80 prosent av alle nybygg skjer i sentrum, mens bare 20 prosent av nybyggingen tillates i randsoner som Ottarsrudgrenda.
Slike reguleringer fører til tomtemangel og en enorm prisvekst på boliger som egentlig er rimelige å oppføre.
– Nå bør byggmestere si fra til politikerne lokalt og på Stortinget at knutepunkter ikke virker. Ottarsrudgrenda ligger tre kilometer utenfor sentrale Drøbak. Men de som pendler herfra med egen bil eller buss, bruker mindre tid og forurenser mindre enn beboere i Drøbak med samme reisemønster. Å basere seg på at nye boliger bare skal bygges i «sentrum», gir null miljøgevinst og fører til unødvendig høye boligpriser, sier Sandberg.
Det kan bli lenge å vente for de som vil kjøpe hus i området.
Nedenfor Ottarsrudgrenda ligger et ledig tomteområde som Mesterhus ønsker å utvikle med kommunen, idrettslag og andre parter. Sandberg håper at prosjektet lar seg realisere, men vet at det vil ta tid.
Å bygge mer på bygda er også bra for byene, mener Sandberg.
– Disse prosjektene i utkantene er viktige fordi de avlaster presset på byer og sentrumsområder der prisene eksploderer. Vi kan bidra til å senke boligprisene i byer og tettsteder om vi får lov til å bygge i randsonene, sier byggmester Sindre Sandberg.
Statlige retningslinjer er for strenge
Stortingspolitiker Per Martin Sandtrøen fra Hedmark er på sin tredje knutepunkt- tur på få uker.
– Jeg har vært i Lofoten og Aurskog-Høland som sliter med de samme problemene, sier Sandtrøen til Sandberg og Hage.
I Aurskog-Høland er store områder av kommunen låst for videre nybygging. Det kan bare reguleres ut to nye tomter i randsonene hvert år.
– I Vestvågøy sliter de med å legge tilrette for boligbygging fordi boligene skal legges til kollektive knutepunkter. Nå bestemmer bussens stoppested hvor nye boliger kan bygges. Vestvågøy er jo et stort område og det er fantastisk at flere vil bo der. Men de får ikke lov, sier Sandtrøen som er medlem i Kommunal- og forvaltningskomiteen på Stortinget.
Han synes at de statlige retningslinjene er blitt urimelig strenge.
– Historiene dere forteller meg er egentlig en plan for sentralisering. Staten pålegger folk å bo så tett som mulig, nesten oppå hverandre. Det er unødvendig i et så stort og flott land som Norge, sier Sandtrøen som har tatt opp saken med kommunalministeren og varsler at retningslinjene skal gjennomgås.
– Vi har sagt det i Hurdalsplattformen: Kommunene skal få mer sjølråderett i boligsaker og vi vil legge til rette for mer boligbygging – spesielt i spredtbygde strøk, fastslår Sandtrøen.
Sandtrøen blir betenkt når han får høre hvordan prisen på rekkehusene i Ottarsrudgrenda har steget på tre år.
– Vi ønsker et Norge med små forskjeller mellom folk. Når det blir så vanskelig å bygge boliger og færre legges ut i salg, da eksploderer boligprisene. Det øker forskjellene mellom folk og engasjerer veldig. Vi har et klart mål om å forbedre dette, sier stortingspolitiker Per Martin Sandtrøen i randsonen utenfor Drøbak.