– Vi frykter at tomtene vi kjøpte blir stående ubrukt i flere år. For oss er det kritisk. Da har vi ikke jobb til håndverkerne og lærlingene våre. Det blir å legge om driften til arbeid for større entreprenører eller bare satse i ROT-markedet, sier byggmester Sandberg i Frank Kristiansen AS.
Les også: Regjeringen vil lokaltilpasse knutepunktstrategien (+)
Boliger på vent i tre kommuner
– I Ås kommune har vi syv boliger på vent. Her arbeider kommunen med en ny småhusplan og regulering. Den lages fordi presset på eksisterende tomter er blitt så stort. Men så kom det nye innsigelser på småhusplanen, slik at den utsettes et år til, forteller Sandberg.
Dette er i praksis bygge- og deleforbud, mener byggmesteren i Mesterhus:
– Våre midler er fryst om ikke vi gjør som kommunen sier. Beskjeden til oss er at vi enten må følge småhusplanen som ikke er vedtatt eller vente. Vi kan ikke bygge etter gjeldende kommuneplan! sier Sandberg og fastslår at deleforbudet gir lavere utnyttelsesgrad på tomtene, slik at bedriften ikke vil tjene noe på prosjektet.

I Vestby kommune eier Frank Kristiansen AS tomter til åtte boliger ved Hvitsten. Her vil så mange bygge samtidig at kommunen nå vil «vente og se».
– Så er det boligprosjektet vårt på Nesodden. Her har vi seks enheter der vi sliter med kjempestore krav til først deleforbud og nå infrastrukturen. Slike krav har kommunene langs Oslofjorden skjerpet inn veldig på to år. Vei, vann og kloakk skal være så påkostet at lønnsomheten i prosjektet forsvinner, sier Sandberg som er sikker på at mange av problemene skyldes knutepunktstrategien.
– Kommunene har brukt disse føringene i noen år og nå ser vi hva som skjer. Bolig- og tomteprisene presses oppover slik at færre familier med vanlig inntekt har råd til å bo og jobbe i disse kommunene, sier byggmester Sindre Sandberg i Mesterhus.
Mesterhus: Knutepunktstrategien må fornyes
– Vi mistenker at bygge-og deleforbudene i disse kommunene skyldes knutepunktstrategien. Stadig flere kommuner har vedtatt at opp til 80 prosent av all bygging skal skje innen de såkalte knutepunktene, i de fleste tilfeller en km fra sentrum i kommunen, sier kjededirektør Karl Arne Jespersen i Mesterhus Norge til Byggmesteren.
Han minner om at midlertidige bygge-og deleforbud kan vare opp til 4 år.

Hensikten med knutepunktstrategien er å redusere CO2-utslipp fra privatbiler. Færre skal bo i nye småhus utenfor sentrum av kommunene. Men den miljøgevinsten forsvinner jo når mange kjører elbil.
– Mange steder har denne praksisen bare ført til kostbare leiligheter som fylles av pensjonister, som jo ikke skal pendle noe steder. Knutepunktstrategien hadde gode intensjoner, men ble laget i en tid der bare noen få hadde elbil og elbusser ikke eksisterte. Nå trenger vi en knutepunktstrategi 2.0 som tar inn over seg at samfunnet er i endring og at snart alle biler og busser vil gå på strøm, sier Jespersen.
Kjededirektøren i Mesterhus Norge håper at Kommunal- og distriktsdepartementet griper inn så fort som mulig.
– Den gode nyheten er at disse problemene i boligmarkedet er løsbare dersom kommunene og nasjonale myndigheter legger til rette for dette, sier Karl Arne Jespersen i Mesterhus Norge.
En kommentar til “Mesterhus: Stadig flere kommuner innfører bygge -og deleforbud”
Jeg er ikke så sikker på at det blir mindre bilkjøring ved at folk skal bo så «utrivelig» i konsentrert blokkbebyggelse, at de må ha en fritidsbolig «på Geilo» i tillegg, for å kunne kose seg i helgene.