Politikerne i Oslo ønsker å legge til rette for bedre arkitektur, bedre bomiljø, flere barnefamilier, et seriøst arbeidsliv med god plass til norske fagfolk, flere lærlinger og en miks av små og store aktører i byggebransjen.
Les også: Norske håndverkere er de store taperne ved byggeforbud og Byggeforbudet kan koste Oslo mange læreplasser
Den foreslåtte småhusplanen som er lagt fram av Plan- og bygningsetaten er et hinder for å nå disse ambisjonene. Småhusplanen regulerer hvordan det er lov å utvikle småhusområder og villastrøk.
De siste tiårene har det vært bygget mye og stedvis ukontrollert i byens eplehager. Det er liten tvil om at det er behov for innstramming som beskytter småhusområdenes visuelle og fysiske kvaliteter, men jeg vil advare sterkt mot et tomtekrav som slår beina under byggingen av mindre familieboliger i Oslo.
Jeg er også overbevist om at tydeligere føringer for enhetlig arkitektur vil være godt egnet til å bevare områdenes visuelle kvaliteter. Også når det bygges tettere.
Den foreslåtte småhusplanen vil først og fremst ramme barnefamilier på husjakt. Mesterhus sitt årlige boligkjøperbarometer (utført av Norstat) viser at kun 1 av 10 tobarnsfamilier ønsker å bo i leilighet. I Oslo er 75 prosent av boligmassen leiligheter og snittboligen nede i 85 kvadratmeter.
Det bør ikke komme som noen overraskelse at stadig flere barnefamilier flytter til omkringliggende kommuner som resultat av dette.
De foreslåtte kravene vil i praksis stoppe bygging av småhus til fordel for eneboliger. Det kan ikke ha vært hensikten til verken Plan- og bygningsetaten eller byrådet. Forslaget til ny småhusplan vil innføre en minimumsstørrelse på tomtene på 600 m 2 per enhet. I tillegg reduseres tillatt utnyttelsesgrad fra 24 % til 16 %. Med et slikt krav vil det i praksis være umulig å bygge en tomannsbolig på 1,1 mål tomt.
Oslo opplever en betydelig lekkasje av barnefamilier til omkringliggende kommuner fordi disse ikke finner egnede steder å bo.
Dermed vil det knapt bygges to- og tremannsboliger i Oslo. Fire hus i rekke blir forbudt. Barnefamilier med foreldre i alderen 30-40 år er de viktigste kjøperne av denne type boliger. Kun familier med de aller tykkeste lommebøkene vil være i stand til å kjøpe eneboligene som blir bygget i stedet.
Boligprisene i Oslo er allerede på kokepunktet. For en vanlig familie er det svært vanskelig å finne egnede boliger til en pris som kan betjenes på to vanlige lønninger. Langt mindre på én. Ifølge Aftenposten står leiligheter for 80 prosent av de nye boligene som er under bygging. Med den foreslåtte småhusplanen vil dette tallet øke betydelig.
Det gir god mening å fortette et hovedstadsområde ved å bygge i høyden, men det er helt avgjørende at det samtidig tilrettelegges for gode, familievennlige småhusområder. Oslo opplever en betydelig lekkasje av barnefamilier til omkringliggende kommuner fordi disse ikke finner egnede steder å bo.
Det bygges knapt småhus, og nå skal det bygges enda færre. Resultatet vil bli en liten villaadel med intakte eplehager og økt utflytting blant barnefamilier som ikke får oppfylt sitt ønske om en gressflekk og tre soverom.
Vi vet også at de små, lokale byggmesterbedriftene først og fremst er engasjert i denne delen av boligindustrien. Det er her lærlingeprosenten er høyest, og det er her de fleste norske håndverkerne med fagbrev jobber.
I de store leilighetsprosjektene ville de fleste av disse kun ha jobbet som montører og konkurrert med langt rimeligere og ofte midlertidig utenlandsk arbeidskraft.
Småhus er rimeligere og mer effektive å bygge og de bidrar til gode boområder. Det er fullt mulig å kombinere fortetting av småhusområder med tydelige arkitektoniske krav som bevarer områdenes særpreg og kvaliteter.
Med noen viktige justeringer i småhusplanen kan vi legge til rette for mer rekkehus og småhusbebyggelse i Oslo og dermed beholde flere lokale arbeidsplasser og flere barnefamilier i byen.
Blir planen vedtatt som den står vil den bidra til at Oslo blir en by for unge profesjonelle og velstående pensjonister.