Motivasjonen for å gå fra VVS-bransjen til Leger Uten Grenser var at jeg ble oppmerksom på hvor stort behov det var for tilgang til rent vann og sanitærfasiliteter i verden.
Jeg fikk ofte klager da jeg kom hjem til en kunde i Norge og dessverre måtte gi den nedslående beskjeden om at vannet forsvant i en times tid så jeg kunne få gjort jobben min. Samtidig gikk folk i timevis for å fylle en bøtte med urent vann et annen sted i verden.
Det var 2 milliarder[1] mennesker i verden som ikke hadde tilgang på rent og trygt vann for daglig bruk. Det kan føre til stor risiko for sykdommer vi ikke engang har hørt om i Norge. Jeg følte rett og slett at kompetansen min kunne brukes andre steder i verden, for å forbedre situasjonen for mennesker som ikke er like heldige som oss.
Det andre oppdraget
Jeg jobber nå som anleggsleder for vann og sanitær på Sykehuset i Nordmøre og Romsdal, men har planer om å reise ut igjen så fort jeg får anledning. Mange tenker sikkert at det bare er leger som jobber for Leger Uten Grenser, men leger kan ikke jobbe uten en konstruksjon eller tilgang på rent vann. Tilgang til rent vann er også utrolig viktig for å forebygge vannbårne sykdommer som for eksempel kolera, diaré eller hepatitt E/A.
Jeg skal gi dere et innblikk fra Kenema i Sierra Leone:
Mellom juli 2020 og mai 2021 var jeg ansvarlig for vann og sanitær i forbindelse med utbyggingen av sykehuset Leger Uten Grenser driver der. Ved sykehuset tilbys det omfattende helsetjenester innenfor mor- og barnehelse. Min jobb var å bistå ved utbyggingen av et nytt bygg som skulle romme både en fødeavdeling, nyfødtavdeling og operasjonssal.
Da vi planla prosjektet, hadde vi stort fokus på infeksjonskontroll. For meg som hadde ansvar for vann og sanitær, ble det lagt stor vekt på mest mulig skjulte rørføringer til servant, wc, dusj og mer tekniske installasjoner som for eksempel kirurgiske vasker. Dette fordi det er nødvendig med grundig infeksjonskontroll siden sykehuset ligger i et område der sykdommen lassafeber er endemisk.
Vi hadde rundt 40 lokale rørleggere, murere og hjelpearbeidere som utførte selve jobben med å legge rør og bygge septiktanker, fettutskillere og kummer.
Vi brukte ikke gravemaskin eller lignende til grøftene eller utgraving av fundament. Alt ble gjort av manuell arbeidskraft. Det var bedre å ansette mennesker enn å leie en gravemaskin, fordi det er høy arbeidsledighet i landet. Ved at vi brukte manuell arbeidskraft bidro vi til å hjelpe lokalmiljøet, ved at vi kunne ansette flere og gi de en inntekt. Leger Uten Grenser er en stor arbeidsgiver i området.
Utfordringene
Det er selvfølgelig mange problemstillinger man møter på når man er både byggherre, prosjekterende og utførende. Noen er enklere å løse enn andre. En av de største utfordringene var materiale, og da spesielt å finne materiale lokalt av en viss kvalitet. Bare det å finne riktige rørklammer eller PVC-rør kunne være utfordrende. Det meste av materialet ble importert, utenom synlige varer som WC, servant og lignende. Dette ble kjøpt lokalt.
Vi brukte designprogrammet Autocad for selve prosjekteringen. Vi fikk plottet ut tegninger, og ga opplæring til de nasjonalt ansatte, slik at de kunne benytte seg av dem. En stor del av jobben min i Sierra Leone, bestod av nettopp dette. Jeg drev mye opplæring og gjennomførte også kurs i bruk av laser, dimensjonering og hvordan man skal lese tegninger.
Selve prosjekteringsteamet bestod av rundt ti mennesker fra rundt om i verden. I og med at alle er vant med forskjellige byggeskikker eller standarder fra sitt hjemland, er én av utfordringene å finne løsninger som fungerer for alle. Man er også som regel ikke med i hele byggeprosessen siden man ofte ikke jobber i landet i hele perioden. Derfor må man også godta beslutninger som ikke er logisk for man selv, men logisk for de som har vært der før deg. Det er en god læringsprosess med andre ord.
Vannforsyning
Vannforsyningen til sykehuset ble hentet fra to brønner som ga oss rundt 8000 liter vann i timen. Deretter klorinerte vi vannet før det ble pumpet i fire forskjellige vanntårn, før det til slutt ble distribuert til sykehuset. Sykehuset hadde ett forbruk på ca. 60m3 i døgnet.
Avløpsvann hadde separate rør fra WC, dusj, servant og lignende, det ble deretter lagt til septiktank eller fettutskillere som gikk til et renseanlegg og videre til filtrasjonsgrøfter utenfor sykehuset.
Vi hadde også en liten demning i fjellet tre kilometer bak sykehuset, hvor vi hadde en vannledning til sykehuset om noe skulle skje med brønnene. Vi la også en vannledning fra nevnte demning til lokalsamfunnet rundt sykehuset hvor vi også rehabiliterte rundt 50 vannpunkter.
Vil inspirere andre
Ingen oppdrag for Leger Uten Grenser er like og man møter på problemstillinger som man ikke tenker på her i Norge. Da jeg for eksempel var på oppdrag i Afghanistan møtte jeg på en helt ny utfordring. Etter mange år med krig, hadde amerikanske styrker begynt å bruke imperialistisk målesystem (tommer på rør). Det gjorde at alle lokale forhandlere som solgte rørdeler, bare hadde rør målt i tommer. Dermed passet ikke utstyret vi hadde importert fra Europa.
Til tross for utfordringene finner man alltid en løsning, men det hjelper om man er litt ekstra tilpasningsdyktig. Jeg håper å inspirere andre med en bakgrunn fra byggebransjen i Norge til å også søke for Leger Uten Grenser om de har anledning. Vi vil alltid ha behov for personell med teknisk bakgrunn!
Trenger flere som Preben
Leger uten grenser har et stort behov for kompetanse innen Vann-, hygiene- og sanitærspesialist. Har du fullført utdanningen din og har minst to års arbeidserfaring? Kanskje du også har Engelsk muntlig og skriftlig?
Da vil Leger Uten Grenser gjerne høre fra deg – les mer og se hvordan du søker her.
[1] World Health Organization and UNICEF. Progress on household drinking water, sanitation and hygiene 2000-2020: Five years into the SDGs [PDF – 164 pages]. Geneva: World Health Organization (WHO) and the United Nations Children’s Fund (UNICEF), 2021.