Teknisk sjef Trine Dyrstad Pettersen i Byggevareindusgtriens Landsforening. (Arkivfoto: Dag Solberg)

Tallene fra Enova burde bekymre oss i disse energitider

Høye energipriser er på alles lepper sør for Trondheim, der vi når nye prisrekorder nesten daglig.

Selv med strømstøtte, er prisen inkludert alle avgifter mer enn doblet i forhold til hva vi er vant til fra tidligere. En ting er høye strømpriser når det er varmt i været, noe annet vil det være når det blir kaldere og vi må slå på panelovnene.

En skulle derfor tro at det er skrikende etterspørsel etter Enovas forbrukersatsing der en kan få støtte til energieffektiviserende tiltak som eksempelvis helhetlig oppgradering av bygningskroppen, balansert ventilasjon, varmepumper, solceller og til og med energirådgivning. Men nei da, det eneste som det er slik skrikende etterspørsel etter, er tilskuddet til solceller, mens det for resten av tiltakene er mer eller mindre som vanlig. Ved å se på tallene fra Enova skulle man ikke tro at det er energikrise i Norge.

Enovas tilbud lite kjent

Hva er så årsaken til at det ikke er et rush etter Enovas tilskuddsmidler nå som energi diskuteres i alle middagsselskaper og rundt lunsjbord der sparetips og hvor man kan få tak i ved til en akseptabel pris deles med venner og kollegaer?

En forklaring kan være at norske husholdninger ikke kjenner til Enovas tilbud siden forbrukere ikke akkurat oversvømmes av informasjon fra Enova om hvilke muligheter en har nå som energiprisen stiger til himmels. Her etterspør jeg derfor litt aktiv innsats fra Enova som kan minne oss forbrukere på at de har støtteordninger som kan hjelpe oss i tiden fremover.

Savner en utløsende faktor

Men kanskje Enova selv skjønner at støttebeløpet de kan bidra med ikke er tilstrekkelig til å «være utløsende» som det så fint heter, og at det dermed er like greit å ikke utbasunere informasjon om en ikke-fungerende ordning for folk flest. Spesielt de støtteordningene som innebærer høye investeringer som normalt innebærer at man må ta opp lån nå som rentene øker.

Folk utbedrer trinnvis

Det som glimrer med sitt fravær, er støtte til trinnvise tiltak som kan tilpasses når pengeboka tillater det. Kanskje man et år skifter kledning på de to mest værutsatte veggene. Da hadde det vært veldig greit med litt økonomisk støtte for å stimulere til at veggen etterisoleres samtidig siden vi vet at kun halvparten av husholdningene etterisolerer når de skifter kledning. Så kan de neste veggene tas når privatøkonomien tillater det, og da gjerne uten å måtte ta opp lån. Selvfølgelig samtidig som de etterisoleres.

Men nei da enda engang – det eneste du kan få støtte til i dag, er ved kostbare og helhetlige oppgraderinger som innebærer full renovering med alt av vegger, vinduer og gjerne tak og golv samtidig. Ideelt sett den beste løsningen, men urealistisk for svært mange. Det blir derfor ikke mange nasjonale sparte kilowatt-timer fra de få husholdningen som har mulighet til å gjennomføre disse prosjektene.

Utilstrekkelige virkemidler

Når vi ser på disse tallene, skjønner vi godt at budskapet fra blant annet SINTEF, NVE, Naturvernforbundet, Huseiernes Landsforening, Byggevareindustrien og andre at dagens virkemidler for å få ned energibruken i husholdningene ikke er tilstrekkelig.

Vi må derfor få en politisk bestilling om at Enova må tilby støtteordninger som faktisk vil stimulere til mer til energieffektivisering i husholdningene. Rene kinderegget spør du meg: Lavere energikostnader til husholdningene, frigjort kraft til industrien og næringslivet, og økt sysselsetting og verdiskapning. Dette er fornuftig pengebruk også i en tid der Norge skal bremse på pengebruken.

Trine Dyrstad Pettersen, Teknisk sjef
Byggevareindustriens Forening

Kommentaren er tidligere publisert i bygg.no

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.