I kontorbygget Kristian Augusts gate 13 i Oslo er det benyttet en stor andel ombruksmaterialer. (Foto: Kyrre Sundal, MAD arkitekter)

Materialer må brukes om igjen

Klimaavtrykket fra byggenæringen kan reduseres betydelig. Byggenæringen er Norges største fastlandsnæring. Bruk av byggevarer utgjør størstedelen av klimagassutslippene fra sektoren, samtidig som næringen produserer nærmere 30 prosent av alt avfallet i Norge.

Tall fra SSB viser at avfallet fra byggeplasser har økt de siste årene. Økt ombruk av byggematerialer er derfor et viktig steg på veien mot en grønnere næring.

Direktør Per-Arne Horne. (Foto: DiBK)

Bare for å slå det fast: Det mest miljøvennlige er ikke ombruk av materialer, men fortsatt bruk av bygninger og anlegg som allerede er oppført. Bergen rådhus fra 1974 er et godt eksempel på rehabilitering, oppgradering og videre bruk. Beregninger fra Rambøll viser at løsningen med gjenbruk reduserte utslippet av klimagasser med 70 prosent, sammenliknet med om det skulle ha blitt reist et nybygg.

Mens rådhuset i Bergen fremdeles er i bruk som rådhus, kan transformasjon bety at man gir bygninger helt nye funksjoner samtidig som man beholder store deler av bygningskroppen. En slik ombygging gir også muligheter for energieffektivisering av bygningsmassen.

To regelendringer for ombruk

Når vi noen ganger likevel må bygge nytt, er ombruk av materialer et godt alternativ for en grønnere og mer sirkulær byggenæring. Denne sommeren har vi fått på plass to viktige regelverksendringer som legger til rette for økt ombruk av byggevarer:

  • Kravene til å dokumentere brukte byggevarers egenskaper fjernes for omsetningsleddet. Det vil si at det nå er frivillig for selger å utarbeide dokumentasjon for brukte materialer.
  • Byggteknisk forskrift krever nå at nye bygg skal bygges slik at de senere kan demonteres. På denne måten blir det enklere å bruke materialene i nye byggeprosjekter. Materialer som fjernes i forbindelse med større arbeider i eksisterende bygg, skal også kartlegges for mulig ombruk.

Rapporter fra SSB sier at mesteparten av avfallet fra byggeplassen er materialer som er lite forurenset. Disse kan brukes, gjenvinnes eller deponeres uten spesielle miljøhensyn.

Økt ombruk av byggevarer vil ha positive konsekvenser på to måter: Ombruk bidrar til mindre avfall, samtidig som vi får mindre nytt materiale inn i kretsløpet. En vinn-vinn-situasjon for miljøet.

Krav om å bygge sikkert og holdbart

Selv om den som omsetter brukte byggevarer ikke lenger har et ansvar for dokumentasjon, er kravene til at vi skal bygge sikkert og holdbart de samme.

I praksis innebærer dette at den som bruker materialene i et nytt bygg eller den som videreformidler brukte byggevarer, må kunne dokumentere egenskapene til materialene. Alle ledd i næringen må gå sammen for å finne løsninger for sikker og god bruk av byggevarene. Og vi er i gang.

Etter initiativ fra bransjen, er PDT Norge etablert. PDT Norge skal legge til rette for god flyt av produktinformasjon, ved å utarbeide såkalte produktdatamaler. DiBK er en pådriver i PDT Norge fordi vi har tro på løsninger som en hel bransje kan samle seg rundt.

Vi har også bidratt aktivt inn i etableringen av Samordningsrådet for digitalisering. Rådet er et samarbeid mellom myndighetene og næringen med mål om en mer bærekraftig bransje gjennom digitalisering. Et pilotprosjekt her handler om sirkulærøkonomi, og hvilke data som er nødvendig for å få fart på omsetningen av brukte byggematerialer.

PDT Norge og Samordningsrådet viser retning på et område som til tider har vært preget av uenighet og splid. Dialogen med byggenæringen, og mellom aktørene i næringen, er den viktigste forutsetningen for å kunne lykkes med gode løsninger.

Flere ønsker ombruk

Vi opplever at byggenæringen ønsker mer ombruk, og flere aktører er allerede i ferd med å etablere løsninger for dokumentasjon, lagring og formidling av brukte byggevarer.
Nylig kunne vi lese at Oslo kommune sa ja til en ombrukssentral på Økern. Den vil trolig bli Europas største plass for omsetning av brukte materialer.

Flere av våre største eiendomsutviklere er pådrivere i prosessen. De ønsker raskere utvikling av et regelverk som dytter næringen i en grønnere retning.

Samarbeid mellom konkurrenter

Aktører som normalt er konkurrenter, må samarbeide om å løse felles utfordringer. I tillegg trenger vi at IKT-bransjen tilbyr digitale støtteverktøy som gjør det enkelt å ivareta bransjens nye behov. Får vi alt dette til, er gevinsten en grønnere fremtid.

Kronikken er tidligere publisert i Dagsavisen.

Per-Arne Horne, direktør i Dibk.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *