Nå er det regulatoriske grep fra regjeringen som er det viktigste for å energieffektivisere bygningsmassen. (Illustrasjonsfoto: GLAVA)

Energikrise? Vi fyrer for kråka, med strøm

– Denne utfordringen krever at vi parallelt må øke energiproduksjonen, bruke energien mer effektivt og redusere energibruken i bygningsmassen, skriver Frank Ivar Andersen i Byggmesterforbundet.

De økende energiprisene, og da særlig en priseksplosjon på strøm i Sør-Norge har medført betydelig uro og presset er stort mot myndighetene. Det er en risiko for at man vil komme i en situasjon hvor vi får en konkurranse om økonomiske ordninger som bidrar til kortsiktig løsninger, men økende kraftmangel og høyere gjennomsnittspriser på lengre sikt.

De fleste er enig i at den oppståtte energikrisen og de høye prisene er forårsaket av utenforliggende forhold kombinert med lite nedbør i Sør-Norge. Men den er også ett varsel om det som ligger foran oss når vi skal håndtere det grønne skiftet og samtidig sikre fremtidig verdiskaping og velferd.

Den utfordringen krever at vi parallelt må øke energiproduksjonen, bruke energien mer effektivt og redusere energibruken i bygningsmassen.

– Hvor blir det av Rehab-TEK`en som kan øke energieffektiviseringen av alle boliger som rehabiliteres i Norge? spør Frank Ivar Andersen. (Foto: Byggmesterforbundet)

For de i byggenæringen som i lang tid har argumentert for energieffektivisering av bygg er det positivt at den krisen vi nå er inne i medfører økende forståelse for energitiltak. Sammenlignet med andre land bruker Norge uforholdsmessig mye elektrisitet til oppvarming og med økende strømpriser utløses ett engasjement både i husholdninger og næringsliv.

I Solbergregjeringens forslag til klimaplan fremlagt for Stortinget i 2021 ble det understreket at eksisterende bygningsmasse vil være den dominerende også i 2050, og «å rehabilitere og oppgradere noverande bygningsmasse difor er viktige bidrag for å redusere utsleppa frå sektoren». Det er en god beskrivelse da de aller fleste bygg som vil påvirke ressurs- og energibruken i årene fremover, allerede er bygget.

Men hverken i meldingen eller under Stortingets behandling, ble dette fulgt opp gjennom konkrete anvisninger til løsninger.

Byggmesterforbundet mener myndighetene har levert godt på energikrav til nye bygg. Skjerpede forskrifter de siste 15 årene har bidratt til at oppvarmingsbehovet i nybygg er halvert i forhold til gjennomsnittlig energibehov til oppvarming i eksisterende bygningsmasse. Myndighetskrav har utløst nødvendig produktutvikling for byggevarer og økt kompetanse hos de prosjekterende og utførende.

Gjeldende ombyggings- og vedlikeholdsmarkedet er myndighetene fraværende og Byggmesterforbundet mener regulatoriske grep er avgjørende for å ta tak i dette. I vårt høringssvar til Stortinget på Klimameldingen ble det anbefalt å skjerpe inn regelverket for arbeider tilknyttet klimaskallet på eksisterende bygg. Krav til bedre isolering og tekniske krav til produkter,  vinduer og dører i oppvarmede bygninger er helt nødvendig.

Ett eksempel på at Norge sleper føttene etter seg på dette området er at mens Danmark, Sverige, Finland og EU legger opp til like strenge energikrav til nye vinduer i eksisterende bygg som for nye bygg, har Norge ett regelverk som medfører at hele 600 000 vinduer ble montert i 2021 med lavere energikrav.  Skal man sikre oppfyllelse av kravene må det også innarbeides kvalifikasjonskrav til de foretak som utfører arbeidene og en myndighetsbasert registreringsordning for de tiltak som gjennomføres.

Innrammingen av kvalifikasjonskrav for utarbeidelse av løsninger og utførelse, samt tekniske krav må gjøres gjennom forskrift. Fra flere hold er det foreslått at dette gjøres gjennom en såkalt «Rehab-TEK». Når Solbergregjeringen i 2021 fremmet forslag til endringer i Plan- og bygningsloven sa regjeringen nei til forslaget, og mente at en forskrift for eksisterende byggverk ville bli for komplisert og omfattende.

Byggmesterforbundet kan ikke se at det det med avslaget fulgte en god begrunnelse for regjeringens konklusjon. For noen år tilbake gjennomførte Direktoratet for byggkvalitet (DiBk) en utredning av «Rehab-tek», men av ukjente årsaker ble dette lagt til side. En slik forskrift er gjeldende i Sverige for at man i det enkelte tiltak skal gjøre en begrunnet avveining knyttet til inngrep i eksisterende bygg, bl.a. opp mot kravene gjeldende for nye bygg.

Som nevnt ovenfor er regulatoriske grep det viktigste for å energieffektivisere bygningsmassen, men det er riktig med strømstøtte til husholdningene slik myndighetene nå gjør. Samtidig er det viktig å motstå presset om ytterligere støtte og krav om fastpris. Dette vil bidra til unødig høyt strømforbruk og at tiltak ikke gjennomføres.

Det anbefales innretning av ulike støtteordninger målrettet mot energieffektivisering på ett nivå som sikrer at tiltakene er økonomisk gjennomførbare. Videre må det også etableres støtte-/ låneordninger med sosial profil som treffer de som kanskje har størst behov for å iverksette  tiltak, men ikke økonomi til å gjennomføre dette.

Frank Ivar Andersen, Avdelingsleder politikk – Byggmesterforbundet

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.