I perioden 1960-1990 ble det bygget om lag 600 000 småhusboliger her i landet. Disse boligene ble bygget etter de den gang gjeldende tekniske krav. Sammenlignet med nyoppførte boliger i Norge er energibehovet tre til fire ganger så høyt for eldre boliger, skriver forskerne Berit Time (SINTEF), Lars Gullbrekken (SINTEF) og Tore Kvande (NTNU).
SINTEF har vist at potensialet for sparing i energieffektivisering i hele bygningsmassen er på 29 TWh.
Energioppgradering og større risiko for klimaskader
OPPTRE er et forskningsprosjekt med mål om å foreslå et nivå for renovering av boliger til nesten nullenergibygg (nZEB). I prosjektet er det arbeidet med kostnadseffektive konsepter og løsninger som gir et godt inneklima, og som i tillegg har et lavt klimafotavtrykk.
Energioppgradering innebærer også en optimalisering av bygningskroppen som gir bedre komfort i boligene og redusert energibruk.
Det fins gode tekniske løsninger for energioppgradering av bygningskroppen, blant annet i Byggforskserien og i SINTEFs faktabøker. Likevel er mange usikre når det kommer til byggetekniske løsninger for energioppgradering, og har spørsmål om hva som er mulige risikomomenter og hva som kan gi fuktskader.
Et klima i endring med mer nedbør og økte temperaturer gjør at oppmerksomheten rundt fuktrisiko må økes.
Optimalisering av bygningskroppen handler om oppgradering til et riktig nivå når det gjelder energibruk, fuktsikkerhet og kostnadseffektivitet. I forbindelse med oppgradering av en bolig begynner man aldri med «blanke ark». Man har en bygning med en viss alder, mer eller mindre godt vedlikeholdt og med sine styrker og svakheter.
Mange er usikre på hvordan oppgraderingen av bygningskroppen skal løses. Hvor mye av de eksisterende materialene bør og kan beholdes? Må en fjerne gamle sperresjikt? Hvor mye etterisolering bør en velge, og hvordan er det mest hensiktsmessig å isolere?
Beslutningsstøtteverktøy for å vurdere fuktrisiko
I forskningsprosjektet OPPTRE har vi utviklet et overordnet, enkelt risikoverktøy som kan fungere som beslutningsstøtte ved vurdering av fuktrisiko ved (energi)oppgradering av boliger (bygningskroppen).
I risikoverktøyet vises løsninger og anvisninger som kan brukes av arkitekter, byggmestere og andre utførende/aktører for å planlegge og implementere løsninger for oppgradering.
Risikoverktøyet kan brukes til å vurdere risiko for fuktproblemer ved implementering av ulike løsninger for oppgradering av boliger. Verktøyet (se figur 1) er overordnet, men gir opplysninger om hvor man kan finne mer detaljert informasjon om tiltaket man ønsker å iverksette.
Det gir ikke en fasit på hvilke løsninger som bør velges i et gitt prosjekt, men indikerer hvilke løsninger som er forbundet med høyere risiko.
Dersom man kun velger tiltak med lav risiko, er det liten sannsynlighet for at det oppstår fuktproblemer. Ved bruk av flere løsninger med høy risiko, øker sannsynligheten for fuktproblemer. Ved å velge mange «høyrisikoløsninger» vil det være nødvendig med mer omfattende prosjektering. Slike løsninger vil også være mer utsatt ved avvik i utførelsen.
I tillegg er det viktig å huske på at ulike løsninger for oppgradering påvirker hverandre. Dersom man for eksempel monterer ny vindsperre og etterisolerer, vil boligens tetthet sannsynligvis øke. Da blir det større behov for å kontrollere ventilasjonen i boligen, og man bør vurdere å installere balansert ventilasjon for å unngå fuktproblemer.
Videre arbeid
En av utfordringene med energioppgradering av småhus er knyttet til optimalisering av teknisk tilstand og varmeisolasjon (nivå) på bygningskroppen versus oppgradering og valg av type og «nivå» på tekniske systemer (varme- og ventilasjonssystemer).
Dette er et tema det er behov for å undersøke nærmere for å unngå uhensiktsmessige kostnader og bruk av energi.
Risikoverktøyet kan lastes ned her: www.sintefbok.no/book/index/1313/risikoverktoey_for_fuktsikker_oppgradering_av_smaahus