– Med denne reformen gjennomfører vi de største endringene av videregående opplæring siden Reform-94. Vi går bort fra at alle elever skal passe inn i én modell, og kommer med endringer hvor skolen skal tilpasse seg eleven, sier kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby (V) i en pressemelding.
Forslaget til reform kommer stortingsmeldingen med tittelen «Fullføringsreformen – med åpne dører til verden og fremtiden». Hovedmålet er å få flere elever til å fullføre videregående opplæring.
– Nå er det 78 prosent som gjennomfører innenfor gitt tid, men det er fortsatt nesten en firedel som ikke gjør det, poengterer kunnskapsministeren.
Styrker yrkesfag
Regjeringen hevder i pressemeldingen at den fortsetter å styrke yrkesfagene gjennom denne reformen. Det skjer blant annet ved å foreslå «en rett til læreplass eller et likeverdig tilbud».
– Elevene skal være trygge på at de kan fullføre og få et fagbrev etter endt utdanning. Vi vil også se på hvordan fylkeskommunene kan stimuleres til å skaffe flere læreplasser, vurdere økt bruk av læringklausulen og samarbeide med partene i arbeidslivet om en ny samfunnskontrakt, sier Melby.
Regjeringen erkjenner likevel at tilbudet om fagbrev i skolen må styrkes for å kunne regnes som likeverdig med læreplass.
Mer enn ett fagbrev
Melby legger til at det foreslås rett til yrkesfaglig rekvalifisering, det vil si rett til å ta et nytt fagbrev. Slik skal elever med studiekompetanse kunne ombestemme seg og ta en yrkesfaglig utdanning det er bruk for i arbeidslivet.
For øvrig varsler reformforslaget at antall fellesfag skal ned for å gi større rom for fordypning. Skolene skal tilpasse opplæringsløpet bedre til elevene, og det skal være en tettere oppfølging av elever som sliter faglig.
Lærlingeløpet er best
– Lærlingløpet er den beste veien fram til fagbrev og i byggenæringen får 85 prosent av søkerne læreplass, kommenterer Jørgen Leegaard, samfunnspolitisk direktør i BNL (Byggenæringens Landsforening). Han slår fast at dagens Vg3 med ett år i skole er en dårlig utdanningsløsning for byggenæringen.
– Dersom Vg3-tilbudet utvides for dem som ikke får læreplass, må regjeringen og partene i arbeidslivet samarbeide tett om utforming av tilbudet, mener han.