Fylkeskommunen og Sparebankstiftelsen Sogn og Fjordane, BKK, kommunene og tippemidler har finansiert og bygd 26 såkalt dagsturhytter i mange kommuner. Et fantastisk flott tiltak som vil glede mange funksjonsfriske her i landet.
Les også: Millioner til vedlikehold og nye dagsturhytter og Byggmester bygger skoler på Haiti
Ikke bare glede folk, men dette tiltaket vil gi gammel som ung, fattig som rik samme anledning til å kose seg når man tar seg en tur ut i naturen.
Hyttene vil også helt sikkert føre til at flere tar nærområder og naturen i bruk. Med andre ord, det fins nesten ikke nok superlativer for hvor god tanke det ligger bak dette tiltaket. Når alt dette positive og enda mer kunne vært sagt, kommer man til medaljens bakside, nemlig utforming og plassering av dagsturhyttene:
Hytta som vant arkitektkonkurransen, er tegnet av arkitektfirma RoJo i Trondhjem. Kall det gjerne et signalbygg, det er i hvert fall et bygg som slik det blir plassert, ikke tar hensyn til omliggende terreng og natur.
Dagsturhyttene blir i dag presset inn i all slags terreng, enten de passer eller ei. Ved fjorden, i skogen eller på snaufjellet. Det å ta hensyn til lokale erfaringer når man bygger på ekstremt værharde plasser er ikke hensyntatt i det hele tatt ved valg av utforming og design. Som aldrende byggmester har jeg i en alder av snart 70 år, tegnet tilnærmet alle hus og hytter jeg har bygd.
Det første man gjør når man skal designe et hus eller en hytte er selvfølgelig å ta en tomtebefaring. Alle med det minste snev av sunn fornuft ville startet med det. Fylkeskommunen som er så strikse ovenfor private utbyggere, velger kun en utforming av «sin» hytte. De farer frem overalt i naturen med den samme hytta, som i de aller fleste tilfeller overhodet ikke passer inn i terrenget!
Hyttene som er plassert på fjelltoppene lengst ut mot haver er så malplassert at de minner mest om «kråkeslott».
Ta et par andre eksempler, den lille grillhytta på øya Kinn vest av Florø, på en tomt hvor det har stått hus i en årrekke. Her forlanger Fylkesmannen fjerning av grillhytta.
Jeg glemmer aldri hvilket helvete Fylkesmannen sine folk holdt med meg da jeg for femten år siden søkte om å bygge to flytende hytter i Kalvåg-området. De mest miljøvennlige hyttene som fins i landet, de knekker ikke så mye som et strå. Denne byggesaken holdt på i hele fire år og gikk helt til Stortinget for godkjenning!
Hvorfor er ikke loven lik for alle? Alle vet at det er enorme forskjeller værmessig mellom indre Sogn og ytterst på kysten, likevel velger fylkeskommunen ett og samme konsept over alt.
Allerede etter bare tre år leser jeg at flere hytter har fått alvorlige råteskader grunnet lekkasjer. Tre år er jo ingenting for et moderne bygg, det burde jo stått i tretti år før man tar noen utskiftinger eller reparasjoner. Hvordan disse dagsturhyttene vil se ut etter tretti – femti år uten annet vedlikehold enn maling tør jeg ikke tenke på.
Hvem har så skylden for det som nå er i ferd med å utspinne seg til å bli en meget kostbar fiasko?
En ting er sikkert, det blir ikke Sparebankstiftelsen Sogn og Fjordane som tar vedlikeholdskostnadene, ei heller Fylkeskommunen. Hvem står så igjen?
Jo selvfølgelig kommunene.
De er bondefanget med en gave som over tid kommer til å koste flesk! Arkitektene som har tegnet hytta burde i det minste ha informert byggherren/kommunene med store bokstaver om at denne hytta er designet kun for lune områder av landet. Dernest må nemda som har valgt ut kun denne ene hytta ta størstedelen av skylden.
Hva er så galt med utforming/design? Alle og enhver som har stått frempå kanten av et høyt fjell som det blåser og regner rett imot har oppdaget at regndråpene ikke kommer ovenfra og ned. Nei, vannet følger selvfølgelig luftstrømmen og kommer like mye nedenfra og opp! Når da arkitekten har tegnet to store flatt tak/vinger som fanger opp alt vannet som kommer nedenfra og opp, sier det seg selv at dette må gå galt. Med alle hjørner, inn og utstikk over alt, pluss stående kledning og enormt store (enkle) vinduer, er det som man ber om lekkasjer, og mye vedlikehold.
Jeg leser videre i avisene at noen hytter allerede er plaget med kondens på vinduene. Hva vitner så dette om? Jo, dårlig eller sannsynligvis feil form for ventilasjon. Setter man ventiler kun på leside, dannes det under slike ekstreme vindforhold et kolossalt undertrykk/vakuum inni hytta. Er det da en minste utetthet vil vann suges inn i konstruksjonen og fordampe inni hytta. Vannet man nå ser på vinduene er for en bagatell å regne.
Vent og se hva som er i ferd med å skje inni vegger, gulv og tak.
Hva er så den fremtidige løsningen på problemet med dagsturhytter på ekstreme plasser? De nye hyttene bør lages i FRP Divinycell sandwich, samme materialer som bla. brukes i mange hurtiggående passasjerbåter som går langs kysten. Divinycell er et superlett kjernemateriale som kan formes nær sagt som man vil. Det har en struktur av lukkede porer, det legges armert fiber på begge sider. Vekten på en 40 mm laminat kjerne er ca. 5 kg pr. m2 inkl. armering på begge sider, pris ca. Nok. 500,-. Pr. m2.
Dagsturhyttene som nå er bygd, er uten innlagt strøm, vei, vann og kloakk. Størrelsen er på 15 m2 og koster over 1.000.000,- pr. hytte, eller vel kr 70.000,- pr. m2! Er det noen som slår den kvadratmeterprisen? Ved å bygge i kompositt oppnår man en hytte som veier ca. 500 kg, altså alt i et helikopter løft. Prisen på kompositthytta er ca. det halve, ca. kr 500.000,-
Da har man en ferdig hytte uten skjøter mellom tak, vegger eller gulv som kan lekke. Kjernen har god isolasjonsevne, og tåler ekstreme påkjenninger. Innvendig kan man panele eller kle med hva man vil. Utvendig kan man samle stein eller torv og kle vegger og tak. Ved å bruke materialer fra område der hytta står vil den forsvinne totalt i naturen. Kun vinduer og dører vil være synlig!
Vinduer og dører og må være av samme kvalitet som man bruker på båter. Ønsker man å bygge en dagsturhytte på selve snaufjellet der det overhode ikke fins vegetasjon av noe slag, kan man lage en hytte som ser ut som en diger stein, en slik man ofte ser etterlatt fra istiden. Ved å bygge en slik «stein» kan man i overflaten legge inn sand og grus, etter bare noen få år vil naturen selv dekke overflaten med mose og lav.
Etter kort tid vil dagsturhytta se ut som alle andre steiner som ligger strødd på de mest fantastiske plasser rundt om i fjellheimen. Slike komposittkonstruksjoner som er beskyttet av stein eller torv vil garantert være tette i min 50 – 100 år uten det minste form for vedlikehold og kostnader for kommunene som har fått dem som gaver!
Tenk også hvor mye mer spennende det hadde vært å komme frem til en hytte som utvendig er totalt forskjellig alt etter hvilke naturprodukter man kler den inn med! Tenk nytt, fjern disse fremmedelementene fortest mulig fra kysten, og plasser dem inn i en eller annen skogen på en lun plass.
Bygg nye, rimelige og lette sandwichhytter som faller inn i terrenget, og som tåler vær og vind i 50-100 år. Det vil på sikt spare kommunene for store vedlikeholdskostnader!