Etterspørselen vokser klart sterkere enn arbeidsstyrken for arbeidskraft med videregående fagutdanning rettet inn mot industri, bygg og anlegg og håndverk, helsefagarbeidere og sykepleiere.
Stor mangel allerede
Det kommer fram i SSB-rapporten Framskrivinger av arbeidsstyrken og etterspørselen etter arbeidskraft på nasjonalt nivå for ulike utdanningsgrupper fram mot 2040.
– Det er allerede nå en mangel på faglærte innenfor disse yrkesgruppene. Hvis ikke det blir satt i gang tiltak, vil med stor sannsynlighet denne mangelen forsterke seg framover, sier seniorforsker Nils Martin Stølen som har vært med på å skrive rapporten.
I de siste årene har framskrivingene vært utført annethvert år på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet.
Flere høyt utdannede
Resultatene viser at flere vil ha høyere utdanning i årene framover. Etter hvert som de eldre årskullene går av med pensjon, blir personer med utdanning fra grunnskole eller videregående byttet ut med personer med høyere utdanning.
Vi kommer til å bli flere med bachelor- og masterutdanning, men det er ikke sikkert at alle får en jobb som krever det.
– Til tross for en betydelig vekst i etterspørselen gjelder dette særlig utdanning innenfor økonomi og administrasjon, samfunnsfag og humanistiske fag, forteller Stølen.
Framskrivingene viser høyere vekst i arbeidsstyrken enn i forventet etterspørsel for en rekke fag på bachelor- og masternivå. Dette er fag der relativt få vil gå av med pensjon de neste årene, og bare en liten del av de nye som kommer inn i arbeidsstyrken vil derfor erstatte de som går av med pensjon.
Færre jobber innen petroleum og industri
Personer med tekniske og naturvitenskapelige fag på høyere nivå har i stor grad vært ansatt i petroleumsnæringen og industrien. Sysselsettingen i begge disse næringene framskrives å bli lavere enn tidligere. Dette bidrar til å trekke andelen som disse utdanningsgruppene står for av samlet sysselsetting nedover, mens utviklingen i privat tjenesteproduksjon og offentlig sektor drar i motsatt retning.
– Aktiviteten i petroleumsvirksomheten ventes å gå ned fordi listen med felt det lønner seg å bygge ut, blir kortere, forteller Stølen og fortsetter:
– Foruten direkte effekt på sysselsettingen i petroleumsnæringen vil det ramme sysselsetting i industri som leverer plattformer og annet utstyr samtidig som leveranser av tjenester i tilknytning til petroleumsvirksomheten også går ned.
Som følge av den teknologiske utviklingen er det grunn til å vente økende etterspørsel etter ingeniører og sivilingeniører i så å si alle næringer utenom petroleumsutvikling og industri og tjenesteyting rettet mot dette.