EU-kommisjonen publiserte denne uka sin store Renovation Wave-strategi for å forbedre bygningers energiytelse.
Les også: Danske tømrere sysselsettes for 30 milliarder
Eksisterende bygg er nøkkelen
I år 2050 vil de fleste bo i de samme bygningene som de gjør i dag. Det er over to hundre millioner bygninger i EU som til sammen slipper ut mer CO2 enn noen annen sektor. Å redusere og avkarbonisere energien som brukes til å varme opp, kjøle ned og bruke disse bygningene er avgjørende for overgangen til et klimanøytralt Europa, opplyser Build Up EU.
Hjem, kontorer og skoler må raskt oppgraderes for å bli mer energi- og karboneffektive, samt mer komfortable, sunne og rimelige for nåværende og fremtidige generasjoner. Investering i renovering av bygninger hjelper millioner av EU-borgere som fremdeles ikke klarer å holde hjemmene sine varme nok.
Bedre isolerte bygninger kan også bedre beskytte folk mot ekstreme værhendelser, hetebølger og kalde vintre.
Dagens tempo holder ikke
Men hastigheten som bygninger blir renovert i EU i dag for å senke energibruken, skape termisk komfort og redusere karbonutslipp er alt for treg. Bare 0,2% – 0,3% av bygg i EU blir grundig nok renovert hvert år.
Med denne hastigheten vil det ta opptil 500 år å nå en karbonfri og høy kvalitet bygningsmasse i EU, sier Build Up EU.
Nå vil EU-kommisjonen minst doble renoveringsgraden i løpet av de neste ti årene og sørge for at renovering fører til høyere energi og ressurseffektivitet. Renovation Wave skal forbedre livskvaliteten for mennesker som bor i og bruker bygningene, redusere Europas klimagassutslipp, fremme digitalisering og forbedre gjenbruk og resirkulering av materialer.
Innen 2030 skal 35 millioner bygninger energirehabiliteres og opptil 160 000 ekstra grønne arbeidsplasser opprettes i byggesektoren.
Det grønne framskrittet starter hjemme
– Det grønne framskrittet starter hjemme. Med Renovation Wave vil vi takle de mange barrierene som i dag gjør energirehabilitering komplisert, dyrt og tidkrevende, og holder tilbake nødvendig handling, sier EUs leder for energi Kadri Simson.
Strategien vil prioritere tiltak på tre områder: avkarbonisering av oppvarming og kjøling; takle energifattigdom og bygninger som har dårligst resultater; og renovering av offentlige bygninger som skoler, sykehus og administrative bygninger.
Kommisjonen foreslår å bryte ned eksisterende barrierer i hele rehabiliteringskjeden – fra prosjekteringen til finansieringen og fullføringen – med et sett med politiske tiltak, finansieringsverktøy og tekniske assistanseinstrumenter.
I 2021 vil EU fortsette arbeidet ved å vurdere innføring av et minimumsnivå for fornybar energi i bygninger. Kommisjonen vil også undersøke hvordan EUs budsjettressurser sammen med inntektene fra EUs utslippshandelssystem (EU ETS) kan brukes til å finansiere nasjonale energieffektivitets- og besparelsesordninger rettet mot den delen av befolkningen som har lavere inntekt.