Denne knutepunktstrategien har skapt store bølger rundt om i landet fordi den fremmer tett og høy blokkbebyggelse i sentrum framfor eneboliger og småhus i mer spredt bebyggelse. Fredrikstad er en av kommunene som har denne problematikken og som er omtalt her tidligere.
Les også: Vil stoppe nybygging av eneboliger i storkommunen
Spare areal og klima
De nasjonale forventningene til regional og kommunal planlegging i åra fram til 2023, fastslår i et eget kapittel at knutepunktutviklingen skal styrkes.
– Det blir gjort av hensyn til arealeffektivitet, reduserte klimagassutslipp og byspredning. Det vil også kunne styrke grunnlaget for levende byer, økt kollektivtransport, sykling og gange, heter det.
Regjeringen forsikrer at den legger stor vekt på lokaldemokratiet i plan- og byggesaker, men understreker at nasjonale hensyn skal ivaretas samtidig.
Les også: Eneboligsalget bremses av statlige retningslinjer
Bærekraftsmål i planleggingen
For første gang innfører regjeringen FNs bærekraftsmål i sine forventninger til fylker og kommuner. Regjeringens forventninger:
Fylkeskommunene og kommunene legger FNs bærekraftsmål til grunn for samfunns- og arealplanleggingen.
Les også: Boligbyggingen taper når knutepunktene ikke bygges ut
Det nasjonale mot det lokale
Til Kommunal Rapport sier Kai Lindseth, leder for Forum for kommunal planlegging (FKP):
– Hovedutfordringene for kommunesektoren vil være å håndtere spenningen mellom de nasjonale og faglige mål og forventninger på den ene side, og lokale behov og mål på den andre siden, mener leder for Forum for kommunal planlegging (FKP), samfunnsplanlegger Kai Lindseth i Nittedal kommune.
Les hele dokumentet her