Nygård leder landsmøtet til Arbeiderpartiet og tar en kort pause fra møtene for å svare på artikkelen om bekymringene til Byggmesterforbundet Østfold.
Mange av de lokale byggmesterne frykter konsekvensene av kommunens nye arealplan, som foreslår store endringer i hvilke boligtyper som skal tillates fremover.
Les også: Vil stoppe nybygging av eneboliger i storkommunen og Statlige retningslinjer skaper hodebry i kommunene
Skrur om utviklingen
– I Fredrikstad har vi et veldig spredt arealmønster fordi vi består av fem tidligere kommuner som ble slått sammen i 1994. Nå som vi skal fortette, oppleves det som en stor endring mot tidligere. Blir arealplanen vedtatt slik den er i dag, blir det strengere, sier Nygård til Byggmesteren.
Høringsfristen for arealplanen var 1. april og kommunen har fått inn mange uttalelser. Flere organisasjoner har uttalt at forslaget er for strengt og ensidig. Nygård forklarer at det både er nasjonale og lokale grunner til at boligbyggingen må endres:
– Det er over åtte år siden Fredrikstad gjennomgikk arealplanen. Det har skjedd mye på klima- og miljøfronten på de årene. Norge har inngått klimaforlik i Paris, som betyr at vi både er pålagt og styrt til økt fortetting i byene våre, forklarer ordføreren fra Arbeiderpartiet.
Den lokale grunnen er at boligmarkedet i Fredrikstad i stor grad består av eneboliger.
– Før man kritiserer ny politikk, kan det være greit å vite hvor vi står: Fredrikstad er nok blant de byene i landet med aller høyest eneboligdekning målt mot byens størrelse. Selv om vi bare bygger leiligheter og blokker de neste fire årene – som jeg ikke tror vil skje – så vil det fortsatt være en høy andel eneboliger i Fredrikstad, sier Nygård og påpeker at ny arealplan vil tillate nybygging av eneboliger i noen områder.
– Det er ikke sånn at det IKKE skal bygges nye eneboliger i Fredrikstad. Vi skrur om, men beholder noen arealer til eneboliger i planen – så får vi se igjen når dette er ferdig politisk behandlet, sier ordføreren.
Statlige føringer styrer ikke alt
Staten har flere virkemidler for å oppnå ønsket fortetting og endringer i kommunenes arealplaner. En av de største gulrotene er belønningsordningen Byutviklingsavtalene som fordeler milliarder av statlige kroner til kommuner som forplikter seg.
Byutviklingsavtalene ble introdusert i 2015 og har som mål «å konkretisere arealforpliktelsene i bymiljøavtalene gjennom et forpliktende samarbeid mellom staten, fylkeskommune og kommune om arealbruken i tråd med regionale eller interkommunale areal- og transportplaner».
– Beholder Fredrikstad kommune selvråderetten over egen arealplan med så sterke føringer fra staten?
– Ja, vi har selvråderett, men dette er todelt. Nasjonale myndigheter ønsker at vi skal fortette og det er riktig utifra et klima- og miljøperspektiv. Vi skal snart inn i såkalte byvekst-forhandlinger med staten der det er mål om null vekst i personbiltrafikk. Skal vi nå det målet, må vi bosette oss sånn at vi i større grad kan bruke kollektivtransport, gå eller sykle i Fredrikstad, forklarer Nygård.
Kommunen skal ta imot innspillet fra Byggmesterforbundet Østfold.
– Når det gjelder de tingene i arealplanen som byggenæringen og byggmesterne er opptatt av, så er det ikke sånn at høringsforslaget er bestemt, sier Nygård.
Vil følge med på ROT-markedet
Kommunen tror at tilførselen av tusenvis av nye leiligheter i sentrumsområdene vil endre Fredrikstads boligmarked.
– Med en økt satsing på byboliger får vi større sirkulasjon av eneboligene vi har fra før. De mer voksne boligeierne vil flytte fra eneboligene sine til leiligheter i byen. Og så får du en god sirkel der eneboligene frigjøres til den yngre generasjonen som ønsker å bo sånn, forklarer Nygård.
Den utviklingen må byggmesterne tilpasse seg.
– Når nye generasjoner flytter inn i eneboliger, blir det omfattende oppussing og ombygging av boligene. Det er et marked der, selv om vi eventuelt bygger færre eneboliger i framtida.
– Byggmesterne er bekymret for at de ikke kan konkurrere i Fredrikstads ROT-marked fordi dette er fullt av useriøse firmaer?
– Det ønsker ikke Fredrikstad kommune og da må vi se om vi har virkemidler som kan bidra til en seriøs og ansvarlig bransje. Det er jo ikke alle områder vi har virkemidler for, men vi bør undersøke hva vi kan gjøre for vi ønsker en seriøs byggebransje som leverer tjenester i Fredrikstad, svarer Jon-Ivar Nygård.
Ordføreren vil ikke at det skal fires på kvaliteten i nybyggingen.
– Vi lokalpolitikere i Fredrikstad tror at den største konkurransekraften byen vår har, er å bygge mer skikkelig by. Vi er en attraktiv by fra før og vi har mange ledige arealer i sentrumsområdene. Derfor tror vi det er riktig å bygge mer by her, sier Nygård.
Alle må tilpasse seg
– I sitt høringsinnspill ber byggmesterne i Østfold om at Fredrikstad sikrer variasjon i nybyggingen – at arealplanen blir litt mer fleksibel i randsonene?
– Det er jo sånn at i vår kommuneplan så vil det ligge retningslinjer om å vedlikeholde befolkningsmengden i alle våre lokalsamfunn. Da må det bygges tilstrekkelig på disse plassene til at vi får den sirkulasjonen som skal til. Så det må være boligbygging i lokalsentrene utenfor byen, svarer ordføreren og legger til:
– Men da vil faktorer som skolekapasitet være litt avgjørende for hvor mye som kan bygges i det enkelte området, sier Nygård som ikke tror det er noen god løsning å legge opp til en økt utbygging i mer perifere strøk av kommunen.
– Da vil vi jo få den stikk motsatte effekten av det vi styres på og ønsker oss: At vi skal ha lavest mulig transportbehov.
Ordføreren håper at Fredrikstads nye arealplan også kan ivareta det lokale næringsgrunnlaget for lokale byggmestere. Men da må de omstille seg.
– Når politikken legges om, vil det være krevende for dem som har tilpasset seg den gamle. Men jeg er optimist. Vi skal finne løsninger som gjør at også byggmesterne blir fornøyd. Optimalt fornøyd tror jeg ikke de blir, fordi vi ikke kan fortsette som før. Men at Fredrikstad skal være et marked for dem i framtida, det er jeg overbevist om, konkluderer ordfører Jon-Ivar Nygård.