KL-Tre har gode varmeisoleringsevner som ikke er godt nok dokumentert. (Illustrasjonsfoto: Treteknisk)

Kartlegger egenskapene til KL-Tre

Klarer vegger i KL-Tre uten isolasjon og kledning energikravet til TEK17? Treteknisk undersøker nå elementenes isolasjonsevne i en stor undersøkelse.

Prosjektet skal dokumentere hvor mye isolasjon som kan spares ved å bruke KL-Tre i klimaskallet, skriver Treteknisk.

Vil dokumentere bedre

Klimarommet er på plass og flere KL-Tre-elementer fra treindustripartnere er på vei.

KL-Tre har hatt god utvikling i de senere årene og flere ser fordelene som er forbundet med å velge tre fremfor stål og betong, deriblant kortere byggetid og gode miljøegenskaper.

– Vi ønsker å sette fokuset på materialegenskapene også og dokumentere den gode varmeisoleringsevnen materialet har og som ikke er dokumentert enda, forteller prosjektleder Marcus Olsson ved Treteknisk.

Det nystartede prosjektet drar god nytte av flere viktige industripartnere som Splitkon AS, Massivtre AS, Norsk Massivtre AS og Nordisk Massivtre AS. Prosjektet er finansiert av Forskningsrådet via programmet BIONÆR, og Treteknisk er ansvarlig for gjennomføringen. Med på laget er også OsloMet (Oslo Metropolitan University).

Hygrotermisk effekt i tre

Tre har en evne til å oppta fukt og samtidig avgi energi i form av varmestråling. Dette er også kjent som «hygrotermisk effekt». Denne effekten medfører at U-verdien for en massivtrevegg i praksis kan bli bedre enn den blir beregnet basert på statiske beregninger.

Målet med forskningsarbeidet er gjennom målinger å undersøke om den hygrotermiske effekten gjør at varmeisoleringsevnen nærmer seg minste TEK-kravet på 0,22 W/m2K for vegger, og om kravet om energiramme kan oppnås i forskjellige bygninger.

Tabell 1 – Behov for ekstra isolasjon ifølge foreløpige resultater av målt U-verdi for å oppfylle TEK17 sitt minste krav. (Tabell: Treteknisk)

Tabell 1, viser en enkel oversikt på hvor mye isolasjon vi trenger dersom U-verdien kommer på forholdsvis 0,4 og 0,35W/m2K. Videre viser figur 1 nedenfor, noen av de aller første resultatene av målingene på Borg Havn i Fredrikstad.

I forsøkene i laboratorium, vil KL-Tre-elementene bli utsatt for forskjellige klimatiske påkjenninger i form av luftfuktighet og temperatur. Elementene vil være både overflatebehandlet og ubehandlet for å sammenligne egenskapene. Gjennom hele prosessen vil varmefluks gjennom elementene, overflatetemperaturer, lufttemperaturer, trefuktighet og luftfuktighet bli kartlagt.

Målingene vil brukes for å beregne varmekonduktivitet og U-verdi (varmegjennomgangskoeffisient). Til slutt vil resultatene brukes til å modellere energiforbruk for typiske bygg i KL-Tre og sammenlignes med gjeldende energikrav (TEK17).

OsloMet vil ha en tett rolle i laboratoriearbeidet og skal gjennomføre forsøk for å dokumentere konduktivitetsverdien til KL-Tre elementene. Prosjektet skal pågå i tre år og studenter fra både NMBU (Norges miljø- og biovitenskapelige universitet) og OsloMet skal engasjeres i prosjektet.

Lavere byggekostnader og redusert byggetid

Javad Darvishi som er ansvarlig for bygningsfysikk på Treteknisk, forklarer at KL-Tre- elementer i realiteten har mye bedre isoleringsevne, takket være den hygrotermiske effekten. Materialet puster basert på fuktnivåer det blir utsatt for i luften. Videre har materialet meget god fuktkapasitet, som kan bety at behovet for dampsperre blir minimalt eller eliminert i sin helhet!

– Tre er et levende materiale og skal behandles deretter. Det er langt flere fordeler med tre enn det vi har vært klar over. Tre har langt høyere varmeisoleringsegenskaper enn det som er dokumentert i dag og kan også eliminere plasten eller dampsperren i sin helhet, sier Darvishi.

Om forskningen

Tidligere har Treteknisk gjennomført lignende forsøk i form av et forprosjekt på Borg Havns kontorbygg i KL-Tre-elementer i Fredrikstad. Instituttet har under flere år vært ledende innen prosjekter på den hygrotermiske effekten til tre gjennom Kristine Nore som nå er en partner i prosjektet som ansatt i Splitkon.

I flere prosjekter har det blitt vist at tre har en stabiliserende effekt på luftfuktighet og temperatur i et rom. På figuren under ser vi at de foreløpige resultatene av U-Verdi fra Borg Havn ligger under 0,4 W/m2K:

 

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *