Daglig leder Jan Nysted er dypt bekymret for virkningene som låneforskriften har for boligbyggingen. (Foto: Byggmesteren)

– Forskriften kan koste distriktene 20 – 30 prosent av boligbyggingen

– Den nye boliglånsforskriften diskriminerer mot alle de som vil bygge og bo i distriktene. Nå begynner vi å se resultatet av at folk nektes finansiering, sier daglig leder Jan Nysted i Nysted Bygg.

På Storsteinnes i Balsfjord leder Nysted en av de største private arbeidsplassene i området med over 60 ansatte. En Maxbo-butikk, elementhall og et veldrevet byggefirma med medlemsskap i Mesterhus og åtte lærlinger er noe av det som familiebedriften har fått til etter snart 60 års drift.

Finansdepartementets svar til Jan Nysted finner du her: Boliglånsforskriften er ikke varig

Ensidig fordel for byene og tettsteder

Jan Nysted vil sette fokus på den nye boliglånsforskriften fra Finansdepartementet som trådte i kraft ifjor.

– Den har vært veldig omdiskutert, men det viktigste i saken har ikke kommet fram: At de nye reglene slår veldig uheldig ut for oss som vil bygge og for alle de som vil bo på plasser som her i Balsfjord, sier Nysted.

Si at du bygger samme bolig til 4 millioner ved en by og ute på landet: Den eneste forskjellen er tomteprisen. Boligkjøperen skal ha egenkapital på 15 prosent, altså 600 000 kroner i egenkapital. Men låneverdien settes ikke like høy for boligene utenfor pressområder.

– I distriktene skjer nå det at låneverdien eller belåningsgraden på boligen typisk settes til 3,5 millioner og da må du som vil kjøpe finansiere denne halve millionen i tillegg til de 600 000 kronene. Et hus på landet må du ha 1,1 millioner kroner i egenkapital til. Men i byen holder det med 600 000 kroner, forklarer Nysted.

Startlån regnes ikke med

Tidligere kunne boligkjøpere få etableringsstøtte av sin kommune ved hjelp av Startlån-ordningen, der denne summen ble regnet som en del av kjøpers beholdning.

Nysted Bygg oppfører to flermannsboliger for Storfjord kommune i Troms. Området er populært, mange vil bygge og bo her men har ikke råd. (Foto: Byggmesteren)

– Men med et pennestrøk i boliglånsforskriften fjernet regjeringen at man kunne regne inn det kommunale etableringslånet som en del av egenkapitalen. Ingen, bortsett fra Boligprodusentenes Forening og Mestergruppen, reagerte på dette og jeg forstår det ikke, sier Nysted til Byggmesteren.

Han tror ikke regjeringen så hvordan endringene i forskriften ville slå ut.

– Dette legger bare enda mer press på boligbyggingen i byområdene.

Frykter 20 -30 prosents nedgang

– Nå begynner vi å se effekten av dette ute i distriktene. Det er dramatisk og skikkelig utfordrende at folk som vil bygge, ikke får finansiert.

Nysted har lenge advart Finansdepartementet om konsekvensene, uten å bli hørt.

– Jeg har sendt brev til Finansdepartementet og det siste svaret for et år siden var at de skulle vurdere det. Boligprodusentenes Forening og Mestergruppen har prøvd å bli hørt, men det nytter ikke, sier Nysted som gjerne skulle sett statistikk på hvordan dette slår ut i distriktene.

– Det må da være mulig å gjeninnføre startlånet som egenkapital utenom de store byene slik det var før? Tenk for en distriktspolitikk det ville være! sier Jan Nysted i Storsteinnes. (Foto: Byggmesteren)

Flere vil oppdage at den lavere låneverdien og manglende egenkapital gjør det umulig å finansiere huskjøpet på landet, men ikke i byen.

– Da blir det enda verre. Foreløpig tror jeg vi fort kan få 20 til 30 prosent nedgang i boligbyggingen i distriktene, sier daglig leder Jan Nysted.

Boligprodusentene: Se behovene utenfor Oslo

– Vi deler absolutt bekymringen til Jan Nysted, sier direktør Per Jæger i Boligprodusentenes Forening til Byggmesteren.

Han håper at politikerne og Finansdepartementet innser at den samme låne- og boligpolitikken i hele landet har andre konsekvenser for de som skal kjøpe og bygge boliger i distriktene, enn i Stor-Oslo der høye boligpriser lett absorberer nye krav og vilkår.

– Man må tenke annerledes om vi skal sikre bosetting i hele Norge – og det ønsker vi jo. Alternativet er en total sentralisering og enda større press på boligmarkedet i sentrale strøk, sier Jæger.

Boligprodusentenes Forening har ikke innhentet statistikk for 2018 som bekrefter en større nedgang i oppføringen av boliger i distriktene. Ennå.

– Det er boligbyggere som Nysted som merker denne utviklingen først, før vi får statistikk på det. Når etablerte aktører som han varsler, bør vi ta dette på største alvor, sier direktør Per Jæger. (Foto: Byggmesteren)

Boligprodusentenes Forening har advart mange ganger mot å øke byggekostnadene med nye krav og begrensninger.

– De som bygger utenfor byene, er flinke til å bygge rasjonelt, men når de påtvinges økte kostnader og krav, har dette mye større konsekvenser enn for boligbyggingen i områder med høye priser. Vi må ikke lage regler som egentlig er utformet for Oslo-området og de store byene. De tåler mye mer, forklarer Jæger.

Han håper at boliglånsforskriften kan bli revidert når dens periode utløper 31. desember 2019.

– Det positive er at låneforskriften er tidsbegrenset, sier Jæger og påpeker at Finanstilsynet ønsket at forskriften skulle være permanent.

– Jeg respekterer at vi ikke skal ta opp for høye boliglån i områder med sterk prisvekst som i 2016. Men nå har vi hatt en roligere prisutvikling, takket være mange nye boliger som er kommet ut i markedet. Da er det på tide å se an kravet til egenkapital, særlig i distriktene. Husk at boligprodusentene utenfor byene er en avgjørende næring som sikrer bosetting i hele landet. Disse hjørnesteinsbedriftene fortjener rammevilkår som fungerer i sitt område på en ordentlig måte, fastslår direktør Per Jæger i Boligprodusentenes forening.

 

Finansdepartementets svar til Jan Nysted finner du her: Boliglånsforskriften er ikke varig

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *