Høstmøtet er en fast samling der styringsgruppen og eierne oppdateres om Uropatruljens resultater i år – og hva som er planen fremover. Samtidig møter ulike fagfolk for å dele sine aktuelle historier om tilsyn, tilstandsrapportering og boligprosjekter.
Det begynner å virke
– Byggebransjens Uropatrulje skal synliggjøre kriminelle i byggebransjen, påvirke beslutningstakere og motivere alle parter til å skape sunn konkurranse, sier daglig leder Vidar Sagmyr.
I år har mange saker fått oppmerksomhet: Sagmyr selv ble drapstruet, omreisende håndverkere med tilknytning til albansk mafia ble avdekket og huseiere uten godkjent el-anlegg fikk skjegget i sikringsboksen.
– Innenfor Påvirkning fikk vi fjernet firmasjekken på handlehvitt.no der kriminelle firmaer fremsto som seriøse, sier Sagmyr.
Flere firmaer ville bli lærebedrifter for å sikre seg offentlige avtaler med lærlingklausul. Sagmyr tror vi vil se enda flere slike forsøk med «alibilærlinger» fremover.
– Men her følger vi godt med, forsikrer Sagmyr.
Obligatorisk tjenestepensjon er mangelvare hos useriøse bedrifter, selv om det er lovpålagt. Her fant Sagmyr 31 bedrifter uten OTP, meldte dem inn til Finanstilsynet (som nå gransker 28 av dem) og Stortinget har bedt regjeringen om å opprette tilsyn med dette.
– Her er mørketallene store. Finanstilsynet ser ikke etter firmaer uten OTP selv, men opererer bare etter tips. Og det skal de få! sier Sagmyr.
– Må fortsette til evig tid
Kemneren i Trondheim mener nå at Byggebransjens Uropatrulje er blitt en viktig aktør i kampen mot arbeidslivskriminalitet. Eierne og styringsgruppen er svært fornøyde med arbeidet og at flere byer som Oslo, Stavanger og Tromsø kommer etter med egne prosjekter.
Likevel forklarer styreleder Roy Skorstad at fremtiden til Byggebransjens Uropatrulje skal tas opp til vurdering med jevne mellomrom.
– Vi har diskutert oss frem til at vi fortsetter i tre år til. Resultatene taler for seg selv, så her skal vi ikke hoppe og lande på kulen, sier Skorstad.
– Du må jo innse at tre år er ingenting, Uropatruljen må fortsette til evig tid, sier en av de fornøyde eierne.
Sagmyr er mest glad for tilbakemeldingene fra lokale håndverkerbedrifter:
– Bedriftene forteller meg at de nå sitter igjen med litt mer på jobbene. Det er jo dette det handler om: Å påvirke kjøperne uansett om de er private eller offentlige, sier daglig leder Vidar Sagmyr som gleder seg til fortsette arbeidet i 2019.
Brannfare i de tusen hjem
Gunnar Flataukan er uavhengig El-takstmann i bedriften Elsikker AS. Uropatruljen har invitert ham for å høre mer om tilstanden til el-anlegg på boliger, gårder og offentlige bygg.
– Alle gjør feil, også faglærte elektrikere, men vi ser alt for mange gamle anlegg og feilinstalleringer, sier Flataukan.
I snitt omkommer 66 personer av brann årlig og minst 40 prosent av brannene skyldes teknisk svikt eller feil bruk av elanlegg.
– Hver time utbetales det en halv million i brannerstatning. I mange av boligene med store feil på anlegget, koster det dårlige arbeidet huseier i gjennomsnitt 150 – 200 000 kroner i oppretting, forteller Flataukan.
Et problem er at kontrollen med el-anlegg er altfor sløv i dag, mener kontrolløren. Heldigvis er en ny norm for Eltakst, NEK 405-20, på vei.
– Her vil forsikringsselskapene kreve at kontrollørene har sertifisering i NEK 405-serien. Uten den får ikke oppdragsiverne rabatt på forsikringspremien. Så får vi håpe at bedre kontroll også gir færre branner og konflikter ved boligsalg, oppsummerer El-takstmann Gunnar Flataukan.
Krevende feilretting
Hvilke oppdrag dukker opp for en seriøs byggmesterbedrift som følge av useriøse aktørers feilbygging?
En dag i august 2016 får tømrermester Anders Øiaas, daglig leder i Timberbygg AS, en telefon og drar opp til Byåsen i Trondheim.
Her står et stort og uferdig, arkitekttegnet hus med en entreprenør som har gått konkurs to ganger før han forsvant. Eierne er fortvilte og ber Øiaas om å se over arbeidet som allerede er gjort, før han gir tilbud på ferdigstillelsen.
– Jeg ser med en gang at her er det mange alvorlige feil. Huset trenger kontroll av konstruksjoner, materialbruk og tilstand, forteller Øiaas.
Tømrermesteren viser fram den ene sliden etter den andre med grove byggefeil: EPS-isolering i bjelkelaget. Elendig tetting rundt vinduer. Feil i bæresystemet og badefliser som bare var punktlimt og kunne plukkes ned fra veggen med hendene. Mange av materialene som var brukt hadde Øiaas aldri hørt om og det var ukjent hva slags evner og ytelser de hadde.
– Her var det mange feil som byggherren ikke hadde sett, konstaterer Øiaas som påtok seg den omfattende feilrettingen for 2,9 millioner kroner.
Råteskader etter et år
– Utfordring nummer en var det kompakte taket. Jeg syntes det var hardt å gå på, noe som er rart siden du skal gå på isolasjonen. Da vi sjekket under tekkingen, var det trematerialer og spon. Taket var bygget uten lufting og kondensen hadde på kort tid gitt råteskader – selv skruene var rustet, sier Øiaas.
– Det manglet også mange dragere i bæresystemet og belastningen hadde ført til knusing av treverk i veggen, forteller Øiaas.
Hva hadde skjedd med dette taket om det fikk stor snølast? spør tømrermesteren.
Burde vært oppdaget før
Feilrettingen ble gjennomført til avtalt tid av Timberbygg. Huseier gikk til sak mot den eneste parten som ikke var konkurs, en uavhengig takstbedrift, som inngikk et økonomisk forlik med huseier.
Når Øiaas nå ser tilbake på prosjektet, skulle han ønske at byggefeilene var blitt oppdaget langt tidligere. Før det gikk så galt.
– Vi ville hjelpe og er tilfreds med resultatet i dag. Men dette er fryktelig vanskelige jobber som krever veldig mye av firmaet og håndverkerne. Du må ha en god administrasjon og erfarne prosjekterende for å kunne gjennomføre slike arbeider, avslutter Anders Øiaas i Timberbygg.