– Mange tilpasser allerede bygningene til fremtidig klima med fornuftige tiltak – selv om de ikke tenker på dette som klimatilpasninger, sier forsker Kristin Elvebakk i SINTEF Byggforsk.
Anvisning for klimatilpasning
Elvebakk er første foredragsholder på årets Bygningsfysiske dager på Ullevål i Oslo. Her skal prosjekterende, arkitekter og produsenter fra byggebransjen få siste nytt om bygningsfysiske muligheter og utfordringer.
En viktig brikke er hvilke klimatilpasninger for bygg som behøves. Elvebakken og hennes kollegaer i Klima 2050 ser fremover og vil systematisere sikringen av bygninger når vær og klima blir enda våtere og krevende enn det er i dag.
– Idag er mye av arbeidet med klimatilpasning av bygg overordnet og generelt. Vi trenger konkrete løsninger og tiltak, sier Kristin Elvebakk.
– Klima 2050 ønsker å etablere et rammeverk innenfor tre områder : Definisjoner av utfordringene, reviderte klimadata og bygningsdesign og til sist et verktøy for klimatilpasning av bygg, forklarer Elvebakk
Anvisningen skal gi praktiske retningslinjer for utførelse av klimatilpasning på 21 områder, sier forskeren.
Skihall bygget som et fryselager
Et bygg som virkelig må klimatilpasses både inn- og utvendig er SNØ i Lørenskog.
– Jeg gruer meg til denne jobben er ferdig – for dette har vært spennede, sier prosjektleder Thor Oskar Relander fra Norconsult.
Relander har ledet prosjekteringen av Norges første innendørs skihall ved E6. Et enormt bygg som rommer en kaldsone på 31 000 m² (skihallen) og en varm sone på 12 000 m² som inneholder kjøpesenter og andre funksjoner.
Skihallen får en 500 meter lang alpinbakke med 100 meters høydeforskjell. Over denne, hengende i taket, bygges en to kilometer lang langrennsløype!
Med opptil 30 varmegrader ute fikk Relander virkelig noe å regne på: Skihallen bygges uten gulv og grunnarbeidene har vært omfattende for å fjerne alle telefarlige masser. Så ble det fylt på med kult – knuste fragmenter av fjell med mange kanter, slik at de ikke ruller. Fjellbitene sørger også for god drenering.
– Dette var først et veiprosjekt før det ble et byggeprosjekt, sier Relander som til slutt kom fram til rett snømengde i hallen:
– Vi prøver med en halv meter snø og øker dette ved behov.
SNØ skal åpne i 2020 og utstyres med avanserte temperaturmålere i grunn og bygg, slik at Relander og Norconsult kan overvåke løsningene de har valgt for landets første bygg av denne typen.
Lærer vi av fuktskadene?
– Jeg skulle ønske at dette ble et kort foredrag. Men dessverre ser vi fortsatt mange tidlige skader i nybygg, sier senior bygningsfysiker Grethe Kjeldsen i Multiconsult.
Få ser like mye dårlig utførelse og prosjektering av nærings- og boligbygg som Kjeldsen.
– At det regner i byggeperioden kommer fortsatt som en overraskelse i 2018. Allerede her går det galt i en rekke prosjekter, forteller Kjeldsen som har ferske eksempler på alle typer byggefeil.
Store og små prosjekter lider under det samme: Slurv og manglende tetting. Utette dampsperrer og nivåforskjeller som ikke var så nøye likevel.
Multiconsult kalles inn når byggefeilene er blitt synlige og kostbare å rette opp. Takhager og terrasser over oppvarmede rom er en gjenganger, særlig når avløpene er innvendige. Feil bygges inn i konstruksjoner og under platekledninger.
– På kort tid har vannet funnet veien gjennom billige løsninger som blir veldig dyre, sier Kjeldsen.
Stadig flere bygger med elementer og tror at de kan spare på prosjekteringen.
– De lurer seg selv. Elementprodusentens generelle detaljer om produktet er sjeldent nok, fastslår bygningsfysikeren.
Hun håper at den kommende vinteren blir som i fjor.
– Ordentlig kulde og nedbør minner byggherrer og bransjen om hvilke klimautfordringer de faktisk må bygge for, sier Kjeldsen.
Reduserer ikke byggefeil og skader
Tenk om mange av de typiske byggefeilene som Multiconsult rykker ut til, ble oppdaget tidlig i en uavhengig kontroll?
Da må ordningen endres til det bedre, mener sivilingeniør i bygningsfysikk Simen Tovmo i Rambøll Norge.
– Uavhengig kontroll har store mangler idag og lovverket om dette er uendret siden 2013, sier Tovmo.
Kontrollen ser alt for mye på formelle tegninger og papirer, men mange uavhengige kontrollører har hverken kompetansen eller detaljkunnskapen til å avgjøre om f. eks bygningstegningene er korrekte.
– Vi møter også useriøse aktører som kun tar seg betalt for å sende inn en kontrollerklæring – uten å ha besøkt og kontrollert utførelsen eller prosjekteringen, sier Tovmo som nylig fikk tilsendt ferdige kontrollerklæringer fra en uavhengig kontrollør – uten at han hadde sendt dem nødvendig dokumentasjon først…
Kvalitetssystemet til det utførende firmaet skal alltid sjekkes. Tovmo ser ikke hensikten med dette:
– Alle systemer er forskjellige fra firma til firma og du klarer ikke å luke ut alle feil med en generell sjekkliste, fastslår han.
Når uavhengig kontroll avdekker åpne avvik – eller tilkalles på grunn av dette – oppstår en annen situasjon som viser hvorfor uavhengig kontroll ikke er god nok i dag:
– Ingen vet hvordan dette avviket skal håndteres. Den kontrollerende har ikke ansvar for dette, kommunen har ikke kompetansen til å vurdere dette avviket heller, så avviket ender opp tilbake hos den kontrollerende som må si om dette er greit eller ikke, forklarer Tovmo.
Han håper at myndighetene og direktoratet for byggkvalitet snart innser behovet for endringer i systemet.
– Kontrollomfanget for bygningsfysikk bør revideres. Vi bør droppe kontrollen av kvalitetssystemer, spisse omfanget av kontroll til mer faglig relevante områder i bygget og fokusere kontrollen på kritiske punkter som er irreversible før det er for sent i byggeprosessen. Og så må uavhengig kontroll gjennomføres av kompetent personale, oppsummerer Simen Tovmo i Rambøl Norge.