– Flere i bygg- og anleggsnæringen har særlig trukket fram at kravene til utdanning og praksis for Sentral godkjenning, er for strenge og ikke tilpasset virkeligheten. Endringene som nå er vedtatt vil bidra til å løse opp i dette, sier statssekretæren i en pressemelding.
Får beholde godkjenning
– En annen positiv effekt er at flere foretak ikke lenger vil være avhengig av overgangsordningen for Sentral godkjenning for å kunne beholde sin godkjenning. Flere av de øvrige endringene vil bidra til forenklinger både for den sentrale godkjenningsordningen og foretakene, forsikrer Hiim.
Viktig utvalg i arbeid
– Kommunal- og moderniseringsdepartementet tar på alvor bekymringene som bygg- og anleggsnæringen har tatt opp, sier statssekretæren.
– Det er allerede gjennomført flere tiltak. De to viktigste er oppnevningen av Byggkvalitetutvalget og forlengelse av overgangsordningen for Sentral godkjenning til 1. juli 2020. Byggkvalitetutvalget skal ha en grundig gjennomgang av om dagens virkemidler, deriblant Sentral godkjenning, fungerer godt nok eller om det er behov for å tenke nytt. Endelig rapport fra utvalget skal legges fram i oktober neste år.
Les også: Forskrift om endring i forskrift om byggesak (byggesaksforskriften) (Lovdata.no)
Fagskoleutdanning og prosjektering
For mester- og fagskoleutdannete, ser det ut til å være en vesentlig endring som departementet ikke gjør særlig notis av. Det innføres et skille mellom de to utdanningene. Fagskoleutdanning med inntil 120 studiepoeng gir rett til å prosjektere i tiltaksklasse 2 og utføre i tiltaksklasse 3, mens mesterutdanningen stopper med prosjektere i tiltaksklasse 1 og utføre i tiltaksklasse 2.
Dette er de viktigste endringene
- Definisjon av faglig ledelse
Faglig ledelse er et sentralt begrep i byggesaksforskriften. Begrepet var definert i forskriften frem til 2010. Definisjonen av begrepet gjeninnføres for å sikre lik forståelse av faglig ledelse. - Krav til fast ansattelse
Krav om fast ansettelse for sentral godkjenning er viktig for å hindre uheldige omgåelser ved at firmaer leier inn faglig ledelse som kanskje oppfyller krav til utdanning og praksis, men som ikke har innflytelse på at arbeidet gjennomføres i tråd med kravene etter plan- og bygningslvoen. Kravet til fast ansettelse vil også gjøre det enklere for den sentrale godkjenningsordningen å føre tilsyn med at firmaet oppfyller nødvendige krav til utdanning og praksis. - Flere utdanningsnivåer
Mesterbrev og fagskole deles i to utdanningsnivåer. Antall nivåer for utdanning i byggesaksforskriften utvides dermed fra fire til fem. - Anerkjennelse av fagskole
Faglig ledelse med fagskole kan etter endringene erklære ansvarsrett og/eller få Sentral godkjenning innen utførelse i tiltaksklasse 3 og prosjektering i tiltaksklasse 2. Dette er en oppfølging av fagskolemeldingen, og arbeidet med å styrke høyere yrkesfaglig utdanning. - Godkjenning av praksis
Hovedregelen er at relevant arbeidserfaring skal være opparbeidet etter endt fagutdanning. Det er derimot viktig å bygge opp under at (etter)utdanning lønner seg. Hvert år med relevant praksis som er opparbeidet før endt videreutdanning, skal etter endringen godskrives med ½ år. - Oppmyking i krav til mva-registrering
Krav til seriøsitet for sentral godkjenning ble innført 1. januar 2016, deriblant krav om registrering i Merverdiavgiftsregisteret. Bestemmelsen er nå tydeliggjort for å ta høyde for at firmaer som ikke er registreringspliktige etter merverdiavgiftsloven, også kan søke om sentral godkjenning. - Ulovlige krav om Sentral godkjenning
Ulovlige krav om Sentral godkjenning innebærer at ellers kvalifiserte firmaer utestenges fra å kunne gi anbud eller få oppdrag på kommunale veger. Dette begrenser konkurranse fordi man utelukker firmaer som er kvalifiserte, men ikke en del av den frivillige godkjenningsordningen. Endringen vil særlig være positiv for små anleggsforetak, som er den gruppen som i størst utstrekning har opplevd å miste oppdrag på grunn av den ulovlige praksisen.