– Vi har premiert seriøst og lokalt arbeidsliv og vi har hatt 32 lærlinger aktive i byggeprosjektet, fortsetter fylkesordfører Løkslid idet den nye videregående skolen har hatt offisiell åpning.
Han regnet seg som Norges stolteste fylkesordfører da han foretok offisiell åpning av den videregående skolen i slutten av august.
De 17 000 kvadratmeterne skolebygg er levert i tide og til under budsjett som var på til ca. 700 millioner kroner.
En klar premiss
– Bestemmelsene i Telemarksmodellen må med fra starten og være kjente for alle som deltar i prosjektet, slik de har vært som en klinkeklar premiss her, sier fylkesordføreren.
Han nøler ikke med å anbefale andre kommuner og fylkeskommuner å innføre lignende regler for å sikre lønns- og arbeidsvilkår for ansatte og at det er seriøse virksomheter som får de offentlige oppdragene.
Roser entreprenøren
Fylkesordføreren roser entreprenør Skanska for at de har fulgt opp reglene og bidratt til at alle har hatt ryddige ansettelsesforhold.
– Bestemmelsene må følges nøye opp?
– Ja, det er sikkert! Her har vi hatt en tettere oppfølging og rapportering til meg som fylkesordfører enn vi pleier. Det har vist seg at ikke alle har hatt ansettelsesforhold og lønn som reglene tilsier, men da det ble oppdaget, ble det ordnet på kort tid. Dermed kunne de det gjaldt fortsette arbeidet neste dag.
Diskriminerer ingen
– Er det ingen ulemper ved disse kravene?
– Nei, det ser jeg ikke. Enkelte har hevdet at bedrifter som ikke er godkjente til å drive opplæring og som ikke har lærlinger, blir diskriminert. Om de føler det, er det fordi de fortjener det. Noen sier det blir mer papir og byråkrati, men det er en myte, mener fylkesordføreren.
– Blir bygget dyrere med disse bestemmelsene?
– Nei, tvert imot, mener jeg! Her har vi jo vist at det er mulig å levere i tide og til lavere kostnader enn det er budsjettert med. Vi skal ikke spare på kontrollene som kan sikre lønns- og arbeidsforhold og at modellen følges! sier Løkslid.
Han legger vekt på et godt samarbeid med Skatt sør og Arbeidstilsynet som også har hatt en tett oppfølging underveis.
Fylkesordfører Løkslid ser fram til en evaluering av Telemarksmodellen etter dette store byggeprosjektet. Han mener det kan være elementer som kan forbedres. Det sier også ordfører Hedda Foss Five i Skien kommune.
Dynamisk modell
– Skiensmodellen må være en dynamisk modell, og målet er å forbedre den så den kan treffe enda bedre, sier Foss Five.
– De useriøse er drevne og finner smutthull som vi må tette. Og er det andre kommuner som lager bedre modeller, sier jeg bare hipp hurra! legger hun til.
Foss Five har møtt mange kommuner og fortalt om arbeidet med Skiensmodellen. Hun mener det er kritikkverdig om ikke kommuner innfører slike innkjøpsbestemmelser.
– Vår suksessfaktor var at vi utarbeidet modellen sammen med partene i arbeidslivet. Da NHO og Fellesforbundet stilte seg bak modellen, kunne den også vedtas enstemmig i bystyret, sier Foss Five som er stolt av det de har oppnådd.
Dyrt å kjøpe billig
– Dårlig kvalitet koster penger, det har vi mange eksempler på i Skien. Vi har inngått avtale med den som har tilbudt laveste pris, og endt med skandaleprosjekter og rettssaker, sier ordføreren når vi spør om det blir dyrere prosjekter for kommunen når den stiller kravene i Skiensmodellen.
Et badeanlegg og en ungdomsskole er det hun kaller skandaleprosjekt hvor det er oppdaget alvorlige bygningstekniske feil som har kostet omtrent 100 millioner å rette opp.
– Pris har også et betydning nå, men våre krav blir vektlagt i vurderingene. Vi har ikke hatt store byggeprosjekter, men mange mindre anbud om blant annet rammeavtaler. Så langt har vi bare positive erfaringer med Skiensmodellen. Skulle det oppstå tvister eller rettssaker, vil det tross alt være bedre om vi slåss for det vi tror er riktig og viktig enn å innse at vi har tabbet oss ut, sier hun.
Fakta: Skiens- og Telemarksmodellene
Skiensmodellen ble vedtatt i Skien bystyre i september 2014. Senere er Telemarksmodellen og flere «modeller» innført i andre kommuner og fylker. Hovedhensikten er å sikre lønns- og arbeidsvilkår og hindre sosial dumping.
Skiens- og Telemarksmodellene er 14 og 16 punkter som kommer i tillegg til vanlige kontraktsbestemmelser.
Telemarksmodellen er en videreutvikling, og det er små forskjeller mellom to modellene. Telemarksmodellen stiller blant annet krav om sikkerhetsopplæring for alle arbeidstakere, om at lærlinger skal delta i arbeidet i prosjektet og elektronisk adgangskontroll som ikke er med i Skiensmodellen.
Telemarksmodellen tillater ikke mer enn to ledd i kontraktskjeden, men kan godkjenne tre hvor hovedentreprenøren er ett ledd og et eventuelt bemanningsforetak er ett. Skiensmodellen tillater bare ett ledd, men kan tillate to ledd i kontraktskjeden. Skiensmodellen har med et krav om yrkesskadeforsikring for alle ansatte og et punkt om rapportering om utenlandske arbeidstakere som Telemarksmodellen ikke har.
Fakta: Første og største med Telemarksmodellen
Skien videregående skole er ett av de første og største prosjektene i Telemark hvor Telemarksmodellen har ligget til grunn for kontrakten mellom fylkeskommunen og entreprenøren Skanska.
Skolebygget som kostet ca. 700 millioner kroner, ble overlevert før skolestart i år.
Entreprenør og leverandører i de fleste fagene hadde lærlinger. Til sammen var det 32 som hadde deler av læretida på bygget, seks begynte i lære og to avla svenneprøver der.